MANDAL: — Noe mer grundig dokument enn generalplanen for 1977 er aldri blitt laget, sier tidligere ordfører og museumsbestyrer Knut Lindseth til Fædrelandsvennen.Han var selv en av drivkreftene i arbeidet med planen. Siden har han fulgt utviklingen i sentrum med brennende engasjement.- Mange av problemstillingene er like aktuelle i dag. Mandal må beholde sitt særpreg og vokte seg mot radikale endringer, mener han.Det har stormet kraftig rundt Megabygget den siste tiden. Planene om å gjøre lokalene om til politihus, har fått debatten om utviklingen av sentrum til å blusse opp på ny.Samtidig er arbeidet med den nye sentrumsplanen i full gang. Et glohett tema er hvorvidt man skal tillate kontorvirksomhet fremfor butikker i sentrumslokaler.Forretningsdrivende er livredde for at bykjernen skal bli tømt for butikker, og at pulsen skal forsvinne fra handlegatene. De kjører knallhardt på at det fortsatt skal være butikkdrift i lokalene. Flere mener kontorvirksomhet vil trekke færre folk og legge gatene øde.Forstår ikke frykten

John Thunes, adm. dir i Forbrukersamvirket Sør som driver Mega, har sagt at han ikke forstår frykten. Han mener den er ubegrunnet. Det tror ikke Lindseth.- Jeg skjønner at de er redde. Vi har tydelig sett konsekvensene av at Skagestad Konditori i Store Elvegate ble lagt ned. Det var opplagt negativt. Det er ikke lenger så mange folk som går i den delen av gata. Folk har liksom ikke noe der å gjøre, sier han.Mega-sjef Thunes kritiserte også politikerne for å være opphengt i gamle utrangerte planer, og etterlyste vilje til å tenke nytt.Lindseth er ikke enige i at gamle planer er avleggs.- I byplanlegging er det de lange linjene som teller. Vi har flere skrekkens eksempler på hva som skjer når man ikke tenker langsiktig. Arkitekturen i Torjusheigata er en av dem. Her svinger stilen fra hus til hus. Gata er et sammensurium av ulike byggeskikker, sier han.Eks-ordføreren mener at eneste muligheten for Mandal til å beholde sitt særpreg er å holde fast på gamle prinsipper og vedtak. Han tror det er mye takket være generalplanen for 1977 at handelen i Mandal fortsatt er lokalisert til sentrum.- Hadde det ikke vært for den, ville vi trolig hatt et gedigent kjøpesenter liggende utenfor byen. I dag har vi Øvrebyen senter som tilhører bykjernen og er et mye bedre alternativ, mener han.Mandal Tilbudcenter

Handelsvirksomheten på Sanden mener han er eksempel på hva som skjer når man fraviker vedtatte planer.- Meningen var å tillate en liten lokalbutikk. I stedet fikk vi gedigne Mandal Tilbudcenter. Flere forretningsbygg er kommet til. I dag er området svært trafikkert, fortsetter Lindseth.- Selv om mye har skjedd har vi fremdeles den samme byen som i 1977. Byen har sitt særpreg som gjør Mandal til Mandal. Vi har areal som begrenses naturlig av sjøen og elva, og vi har den gamle trehusbebyggelsen som skal tas vare på. Dette må ligge til grunn for både nye og gamle planer, fortsetter Lindseth.Han håper Mandal skal få beholde særpreget, og at politikerne vil være seg sitt ansvar bevisst og være restriktive i forhold til å tillate store og små endringer. Han peker på at det fysiske rom betyr mye for trivselen og atmosfæren.- Endringer som kan virke små, kan få stor betydning på sikt. Dører, vinduer, trapper, gesimser, små smug, og veier er detaljer som er avgjørende for helheten og må tas vare på. Når det er snakk om store forandringer kan det være alfa og omega å ha et solid plandokument å prøve det mot.