Kristiansand: — Professor Ole Hallesby mente at kirken verdsliggjøres og passiviseres gjennom sin befatning med kunsten. I heftig språk beskrev han kunstens mange uttrykk som «giftplanter med prangende farger og berusende duft».Under sin nyttårsmottakelse på Hotell Norge i går viste biskopen også til Gisle Johnson.- Han var den kristiansander som trolig har påvirket norsk kirkeliv mest. Han var også en markant representant for alvorslinjen. Det sies at det ble observert at han kun én gang smilte. Skulle man tale om kunsten, var det for å understøtte det kristne budskap. Kunsten ble ansett som rekvisitter i evangeliets tjeneste, sa Skjevesland. Base i Kristiansand

I talen tok biskopen opp egen tråd fra Kirkemøtet i høst, der han lanserte Kristiansand som knutepunkt for et riksdekkende og i alle fall et regionalt senter for kirkekunst.«Kunsten å være kirke - i dag» var tema for nyttårstalen, der biskopen i Agder og Telemark ikke ukritisk tok oppgjør med fortiden.- Det er ikke mange generasjoner siden nøktern og hard livberging ga lite rom for kulturopplevelser. Det var å sikre elementære livsbetingelser under stor alvor som preget vårt folk. Avstanden til «finkulturen» var ved utgangen av 1800-tallet også en følge av kulturradikalismens innbrudd i det moderne Norge, med fritenkeri, bohemliv og krass kristendomskritikk som provoserende utslag.Biskopen la til at kristent kulturarbeid den gang var knyttet til skole, folkeopplysning og misjon- Men nye tider og et nytt årtusen har skapt et annet klima i forholdet mellom kirke og kultur, sa Skjevesland, og nevnte lokale kunstnere som eksponenter: Svein Ellingsen, Else Marie Jakobsen, Kjell Nupen, Terje Grøstad og arkitektene Arild Lauvland og Arne Åmland. Jesu ord

I talen advarte han både mot forskansning i kulturell ghetto og kapitulasjon for moteriktige krefter.- Etter Jesu ord skal kirken være «i verden», uten å være «av verden». Kristus har bedt oss å gå inn i verden, ikke ut av den. Vår visjon er å være nær dagens mennesker, søke å forstå samtiden og leve seg inn i dens håp og drømmer og nederlag.Olav Skjevesland sa at kunst kan gi anelser og innsikter i livsorientering, den kan trekke slør til side, at den er en gedigen kilde til menneskekunnskap og at den kan åpne dør til det hellige.