LILLESAND : — Å skrive denne boken har vært mer emosjonelt enn mye annet jeg har gjort. Den handler jo om hjemstedet mitt, om røttene mine, sier Helge Røed (68).

Fædrelandsvennen treffer ham hjemme i Lillesand, noen dager etter at boken om Eydehavns historie ble lansert. For kort tid siden sluttførte han også et annet stort prosjekt, en utredning om ferjefri E 39 vil påvirke bo- og arbeidsmarkedet i Sør-Norge.

— Det har vært noen travle uker, men nå flater jeg nok helt ut for en stund fremover, sier Røed, som jobber som seniorrådgiver i Agderforskning.

Kreftoperasjon

Rolige dager i lysthuset i hagen blir det imidlertid ikke med det første. To dager etter Fædrelandsvennens besøk venter en større kreftoperasjon på Rikshospitalet i Oslo.

— Det er en svær operasjon. Disse to prosjektene har gjort at jeg har sluppet å tenke så mye på det, men det begynner jo å gå opp for meg at det ikke bare er en vond drøm, sier Røed.

Noe særlig mer har han egentlig ikke lyst til å si om sykdommen, utover at han har et godt håp om at det kommer til å gå bra.

— Behandlingen gjøres med sikte på at jeg skal bli helt frisk. Så jeg er optimist, sier han.

Røed regner med at han blir satt ut av spill til et godt stykke utpå høsten. Da håper han å kunne være tilbake i jobben hos Agderforskning og som Ap-representant i Lillesand bystyre.

Forbudte områder

68-åringen er inne i sin første periode i bystyret, men har over 50 år bak seg som politisk aktiv. Som 17-åring ble han aktiv i AUF på Eydehavn.

— Eydehavn var et Ap-dominert sted. I Nesgata hvor vi bodde var det fagforeningsledere og politikere i annethvert hus. Det var ikke mange Høyre-folk der. Hvor du bodde ble bestemt av hvilken posisjon du hadde på arbeidsplassen. Ingeniørene og direktørene på Nitriden og smelteverket bodde for seg selv på Buøya. Det var forbudt område for oss, men vi kom oss likevel ut til de fine badeplassene der, sier Røed.

I boka om Eydehavn spiller nettopp Nitriden og Arendal smelteverk en sentral rolle. Etableringen av de to industribedriftene i 1912 skulle sette sitt preg på lokalsamfunnet i flere tiår fremover.

— Da de store bedriftene kom ble Eydehavn kalt det nye Amerika. Det var like gjevt å få seg jobb på smelteverket som det var å komme til Amerika, sier Røed.

Tøff arbeidsplass

Røeds far og alle de andre fedrene i gata jobbet i industrien. Røed hadde sommerjobb på Nitriden, men endte etter hvert opp som journalist.

— Det var en tøff arbeidsplass. Jeg husker vi sto over noen ovner med flytende aluminium som holdt over 1000 grader. På smelteverket var det mange som pådro seg såkalt steinstøvlunge og fikk store helseproblemer. I 1960-årene skal det ha vært to busser med enker og en med ektepar når det ble arrangert pensjonisttur, sier Røed.

Han er likevel klar på at industrietableringen var en velsignelse for Eydehavn.

— Det var et stort fremskritt og noe av viktigste som skjedde i Aust-Agder før 1. verdenskrig, sier Røed.