KRISTIANSAND: — Jeg var på ferie i Finnmark, og hadde lyst å hive meg på flyet og komme meg hjem med en gang, sier Irene Rue fra Vågsbygd.
Historien begynner i september 2010. Da måtte de to kattene hennes, Nøste og Mini, plasseres i Søgne fordi hun selv skulle gjennom en transplantasjon grunnet kreft. Meningen var at de skulle være der i
tre måneder. Men 20. oktober forsvant begge to. I midten av desember kom Mini tilbake.
Tøff vinter
— Den var radmager. Jeg trodde ikke hun skulle klare seg, forteller Rue. Da var det ikke rart hun fryktet det verste for mora, Nøste. Den vinteren var hard, med mye snø og kulde. Likevel satt matmor med et lite håp, i to år.
— Jeg tenkte på henne hele tiden, og sa ofte til mannen min når vi satt på kjøkkenet og så ut av vinduet; "en dag kommer hun rundt svingen", forteller hun.
Men det gikk altså to år. Og da var det en avisannonse som vekte svigermorens oppmerksomhet. Ei dame i Søgne hadde satt inn et bilde med beskrivelse av katten.
Dyrebeskyttelsen
Dette var den siste av i alt tre innrykk. Fikk hun ikke napp nå, skulle katten leveres til Dyrebeskyttelsen. Mannen til Rue dro ut til Hummerviga. Andre dagen han lette, kom katten løpende. Han ringte begeistret til Finnmark, men Rue turte ikke tro det var Nøste.
— Jeg måtte ringe hjem flere ganger. Er det virkelig henne? Det var grusomt lenge å vente, forteller Rue, som skulle være i nord i ei uke til. Da hun kom hjem ble all tvil feid bort etter en rørende velkomst.
— Hun kom løpende med en gang. Og så knurret hun, som bare Nøste gjør når hun koser, sier matmor. Nå har hun Nøste rundt føttene hvor enn hun går.
Takknemlig
Da Nøste kom hjem for et par uker siden var den godt i hold. Hun som satte inn annonsen har matet den av og til, men det må ha vært flere som har tatt seg av henne, tror Irene Rue. Nå vil hun takke.
— Til dem som har matet Nøste; jeg er kjempeglad for at noen virkelig har brydd seg. Vi er veldig takknemlige, sier hun, og stryker katten kjærlig.