MANDAL: — Jeg fikk gåsehud da jeg leste saken. Det er helt skandaløst, sier advokat Knut Henning Larsen . Han har tidligere vært politiadvokat, men arbeider nå som forsvarsadvokat hos Sørlandsadvokatene i Kristiansand.

Torsdag skrev Fædrelandsvennen om 18 år gamle Thor Egil Nilsen Vårdal som feilaktig ble utpekt som fyllekjører etter at bilen han kjørte fikk skrens og frontkolliderte mot en lastebil i Trybakken 10. september 2010. Han og tre andre ungdommer omkom i ulykken. Analyseprøver gjort etter ulykken viste at 18-åringen hadde en promille på 1, 27 i blodet, men nye prøver konstaterer nå at han likevel ikke hadde promille. Det viste seg at alkoholen var dannet i kroppen etter at han var død.

Skepsis

— Jeg tror langt fra at dette er en enestående sak. Når slikt avdekkes, øker skepsisen mot Folkehelseinstituttet. Fordi man selv ikke er fagkyndig, må man stole på resultatene av analysene. Men slike saker gjør at man mister tilliten til svarene man får, sier Larsen som presiserer at han kun kjenner saken gjennom media.

Han mener politiet på eget initiativ bør gi foreldrene en form for oppreisning.— Her må man til bunns i hva som har skjedd. Familien har mistet barnet sitt, og så får de den ødeleggende beskjeden om promille på toppen. Mange bør gå i seg selv i denne saken, og politiet bør gi en kompensasjon som et plaster på såret. Jeg synes ufattelig synd på familien, sier Larsen.

Stempel

Sveinung Søndervig Johnsen ved Advokatfellesskapet i Kristiansand, kjenner også bare saken gjennom media, men sier det må ha vært en enorm belastning for familien å få sønnen stemplet som fyllekjører.

— Jeg forutsetter at Folkehelseinstituttet gjør jobben de er satt til, og gjør den hundre prosent. Men jeg opplever det ganske nifst at det kan forekomme to så ulike analyseresultater, sier Søndervik Johnsen.

Han har ikke hatt lignende saker tidligere.

— Jeg har tenkt gjennom porteføljen min, og hadde jeg hatt en lik sak, så ville jeg sett nærmere på den nå, sier Søndervik Johnsen.

Ta lærdom

Sjak R. Haaheim har erfaring som politiadvokat og er nå advokat i Advokatoriet. Han er også bistandsadvokat i Utøya-saken.

— Jeg har ikke hørt om tilsvarende tidligere, og jeg forstår at dette må være forferdelig tragisk for familien. Det er en fryktelig tileggsbelastning for de involverte, sier Haaheim.

Samtidig har han vanskelig for å se at dette kunne vært oppdaget tidligere, dersom det er nye vitenskapelige metoder som er tatt i bruk.

— At nye metoder og rutiner har ført til frifinnelse av sjåføren er en god ting for ettertiden. Lærdommen må være at Folkehelseinstituttet og politiet må være obs på problemstillingen, og være forsiktig med å gå ut med resultater før de er helt sikre. Det er en stor svakhet fra politiets side at det kun er konkludert på bakgrunn av tekniske bevis, sier han.

Haaheim utelukker ikke at nye vitenskapelige metoder kan danne grunnlag for å gjenåpne gamle tilsvarende saker.

— Ny kunnskap kan bidra til å se gamle saker i nytt lys. Jeg mener det er staten som eventuelt må ta initiativ til dette, sier Haaheim.

Politiadvokat i Agder politidistrikt, Eirik Ramsland, sier at det er for tidlig for politiet å kommentere hva som eventuelt skjer videre i saken.

Har undersøkt 150 saker

— Forskere har undersøkt 150 saker som ligger tilbake i tid uten å finne noen saker som lignet på saken fra Søgne/Mandal, sier divisjonsdirektør for rettsmedisin og rusmiddelforskning i Folkehelseinstituttet, Bjørn Magne Eggen.

Bakgrunnen for at Folkehelseinstituttet besluttet å undersøke saker som ligger bakover i tid, er blant annet at det for halvannet år siden ble tilgjengelig nye metoder for å analysere nedbrytningsprodukter av alkohol i blod og urin. Dette gjør at forskerne kan se om alkohol er dannet etter at døden inntraff. Det skal ikke ha vært funnene fra Mandals-saken som utledet forskningsarbeidet som har pågått det siste halvannet året.

— Det er ikke målt en så høy alkoholkonsentrasjon i noen av de andre sakene, og jeg har forstått at dette tilfellet er helt eksepsjonelt, sier Eggen.

Han kjenner ikke enkeltsaken veldig godt og ønsker heller ikke å uttale seg om den spesifikt. Han sier at det er viktig å foreta obduksjon for å avklare forholdene omkring dødsfall, og aller helst en rettsmedisinsk obduksjon.

— Det var politiet i Agder som eventuelt hadde måttet rekvirert en slik obduksjon. Ved en rettsmedisinsk obduksjon ville man kunnet uttale seg om funn etter prøvetaking på et sikrere grunnlag. Et viktig forhold med obduksjon er å sikre opplysninger, og ha et bedre vurderingsgrunnlag, sier Eggen.