Kristiansand: – Min drøm er å bli en politiker som påvirker det som skjer i byen vår. Men det virker ganske umulig å bli valgt uten at innvandrere har en slags fortrinnsrett. Det føles utrygt med et nytt språk, ny kultur og nytt regelverk. Innvandrere må prioriteres og få ekstra oppfølging, mener Ibtissam Hommad.

Rådmannen anbefaler en rekke tiltak som skal sveise innvandrerne og kommunen sammen:

• Personer med etnisk minoritetsbakgrunn skal rekrutteres til kommunale råd og utvalg.

• Det arrangeres "dialogmøter" mellom innvandrere og representanter fra administrativ og politisk toppledelse, med aktuelle tema.

• Nye innbyggere inviteres til velkomstseremoni med ordføreren. Innvandrerne skal få informasjon om byen, gratis billetter til arrangementer og matservering.

• Personalressurser i kommunen øremerkes til planlegging og gjennomføring av tiltakene.

Ønsker mer åpenhet

Liker kommunens initiativ: Ghassan Elmassry (23) fra Palestina (t.v.), Alwan Alawneh (33) fra Palestina og Ibtissam Hommad (32) fra Marokko (bak) er positive til velkomstseremonier og dialogmøter. Foto: Marit Elisabeth Strand

Ghassan Elmassry fra Palestina, Alwan Alawneh fra Palestina og Ibtissam Hommad fra Marokko er positive til forslagene som behandles i bystyret førstkommende onsdag. De tre innvandrerne kom til Norge for få år siden.– Jeg ville stilt opp på både velkomstseremoni og dialogmøter for å få informasjon om jobbmuligheter og organisasjoner. Nå virker det politiske systemet veldig fjernt, sier Elmassry.

– Vi kunne dratt gjensidig nytte av hverandre. Politikerne har mye å lære oss, og vi har mye å lære dem, sier Alawneh.

– Jeg ville fortalt hvor vanskelig det er å få jobb og leilighet, bare fordi man er innvandrer. Tettere dialog kunne ført til at kristiansanderne blir mer åpne overfor innvandrere, sier Hommad.

Nei, sier Alason

Abdullahi M. Alason er imidlertid kritisk til tiltakene. Han er opprinnelig fra Somalia, bystyrerepresentant for Ap og seniorrådgiver i Integrerings— og mangfoldsdirektoratet.

– Kunnskapsløst: Abdullahi M. Alason er kritisk til tiltakene. Han er opprinnelig fra Somalia, bystyrerepresentant for Ap og seniorrådgiver i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Foto: Arkiv

– Saken oser av kunnskapsløshet. Tiltakene har ingen fremtidsvisjoner. Vi er forbi den tiden der innvandrere skal snakke om problemene sine. Vi trenger heller et internasjonalt råd med representanter fra næringslivet og universitetet, som kartlegger utfordringer og finner forslag til løsninger. Jeg er opptatt av visjon, og da trenger vi mer enn en dialoggruppe der politikere og innvandrere snakker sammen om løst og fast, sier Alason.Han vil ikke gi innvandrere fortrinnsrett til kommunale råd og utvalg.

– Innvandrere må stille på lik linje med etniske nordmenn. Det er partienes ansvar å selge sitt budskap til innvandrerne, og få dem engasjert, mener Alason.

14,6 prosent av innbyggerne i Kristiansand er født i utlandet eller har to utenlandsfødte foreldre. Ifølge rådmannen er personer med minoritetsbakgrunn underrepresentert i kultur— og organisasjonslivet. I bystyret har kun 2 av 53 faste representanter minoritetsbakgrunn.

– Ved å etablere dialogarenaer, får innvandrerne ansvar for å formidle kunnskap, ideer og behov, og de får trening og drahjelp til å delta mer aktivt i samfunnslivet, skriver saksbehandler Toril Hogstad i saksfremlegget til bystyret.

– Bortkastet tid og penger

Gruppeleder Tor S. Utsogn (Frp) mener dialogmøter er bortkastet tid og penger. Han vil ikke gi innvandrere fortrinnsrett til kommunale utvalg.

– Jeg er motstander av kvotering. Det er i strid med lokaldemokratiske regler. Alle skal stille på lik linje. De som velges inn i råd og utvalg, skal velges fordi de er kvalifiserte, ikke fordi man er nødt til å ta inn noen med innvandrerbakgrunn, sier Utsogn.

Han ønsker ikke dialogmøter.

– De som stiller på slike dialogmøter, er innvandrere som allerede er aktive i samfunnet. Slike møter er bortkastet tid og penger. Kommunen bør heller gå ut med informasjon om demokratiet og samfunnet. Slik kan man nå alle, også kvinner som er underrepresentert i organisasjonslivet, sier gruppelederen som imidlertid er positiv til velkomstseremonier.

– Alle nye innbyggere skal ønskes velkommen på en god og inkluderende måte, sier Utsogn.

Nei fra KrF

KrFs gruppeleder, Arvid Omdal, vil heller ikke gi innvandrere fortrinnsrett til råd og utvalg.

– Det er vanskelig å vite hva som menes med rekruttering av innvandrere, men jeg er skeptisk til å gi innvandrere automatisk fortrinnsrett. Jeg er positiv til velkomstseremonier og dialogmøter. KrF vil sysselsette og engasjere innvandrerne, og få dem til å føle seg velkommen, sier Omdal.