VENNESLA: For huseierne i Omdal ved Samkom i Vennesla vil strålingen øke til 2,8 mikrotesla, ifølge Statnetts egne beregninger. Det er sju ganger anbefalt grense (0,4) fra Statens Strålevern.
Det ville aldri blitt godkjent å bygge en barnehage med så høye verdier.
Likevel ser ikke Statnett, Norges Vassdrags— og Energidirektorat og Olje- og Energidepartementet noen grunn for å hjelpe beboerne på Omdal. To tårnmaster til fem millioner kroner kunne løst stråleproblemet, men det mener myndighetene blir for dyrt i et område med så få folk.
Frykter alvorlig helseskade
— Strålefaren ligger i bakhodet, at man kan bli alvorlig syk av å bo her. En ting er at kraftledningen henger lavt og er dominerende, men det viktigste for oss å få belyst er helsefaren vi utsettes for, sier Anders Markussen (28) og naboen Oliver Røinås (72).
Markussen forteller at han på dager med lavtrykk får støt når han holder i metalliske gjenstander.
Advokatmat
Huseierne sendte klage til Statnett i 2010, men sier de ikke har ikke hørt et pip. Saken er nå i advokathender. Markussen har pusset opp huset samboeren Elisabeth Øvland (28) kjøpte for fire år siden. Sammen har de en datter på to måneder. De ønsker å bli boende her. Røinås har bodd her siden 1969. Kraftlinja ble bygget senere.
Øker kapasiteten gjennom Agder
Venndølene reagerer på at Statnett skal spenningsoppgradere strømriksveien gjennom Agder, mellom Støleheia i Vennesla og Bamble i Telemark. I 2011 ga Norges vassdrags- og energidirektorat den statlig eide kraftgiganten anleggskonsesjon til å bygge om og oppgradere kraftlinja fra dagens 300 til 420 kilowatt.
Man vil forsterke nettet mellom Agder-fylkene og Grenland på bakgrunn av forventninger til at kraftoverskuddet i Sør-Norge vil øke i årene fremover.
Vil ha tårnmater
I klagen, med støtte fra kontaktutvalget for grunneierne i Vennesla, ber huseierne Statnett gjøre tiltak. De krever at det stettes opp tårnmaster, slik at ledningene kommer lengre bort fra eiendommene. Det vil minske den elektromagnetiske feltstyrken og støyen. Anders Markussen og Oliver Røinås påpeker også at eiendomsverdien vil synke som følge av planene.
Vil ikke ut med 5,4 millioner
Statnett svarer med at et slikt tiltak, to tårnmaster, vil koste 5,4 millioner, noe de mener er urimelig vurdert opp mot fordelene.
— Statnett graver ned Skagerrak 4-kabelen mellom Ålefjær og Saga, hvor det ikke bor folk. Her bryr de seg ikke, mener Røinås.
- Et menneskeliv er null verdt
— Her er tydelig et menneskeliv null verdt, kommenterer Elisabeth Øvland.
Statens strålevern skriver på sin hjemmeside at for høye verdier fra elektromagnetiske felt ved kraftledninger kan øke risikoen for utvikling av leukemi hos barn.
— Enten må Statnett løse inn eiendommene våre eller sette opp nye master. Og det koster penger. Statnett sa de skulle gjøre tiltak, men gikk bort fra det igjen, fremholder Oliver Røinås.
- Enige med hverandre
Høyre-politiker Tor Søren Drivenes har engasjert seg i saken på vegne om beboerne. Han er oppgitt.
— I Norge styrer det offentlige det offentlige. Det viser denne saken her. Det er ikke ofte vi opplever at statlige selskaper er uenige med hverandre, sier Drivenes.
– Mer til gagn enn skade
I et brev datert 16. april i år konkluderer fra Olje- og energidepartementet med at de samfunnsmessige fordelene ved spenningsoppgraderingen og ombyggingen vil være større enn de skader og ulemper som blir påført allmenne og private interesser.
"Departementet finner ikke grunn til å fastsette vilkår om ytterligere avbøtende tiltak, og legger til grunn at oppgraderingen uten tvil er mer til gagn enn skade. Klagene tas ikke til følge." Brevet er signert ekspedisjonssjef Per H. Høisveen og avdelingsdirektør Harald Solli.
De viser også til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) vedtak 21. september 2011. NVE konkluderer med at konsekvensen av vurderte feltreduserende tiltakene er urimelig store, og ikke i tråd med gjeldende forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg.
De generelle retningslinjene sier blant annet dette:
"Magnetfeltnivået som tilsier utredninger (0,4 mikrotesla) betyr at en bør vurdere tiltak, men dette må ikke tolkes som en grense der tiltak alltid skal gjennomføres. Den enkelte sak må vurderes individuelt og andre viktige hensyn kan tilsi at det legges større eller mindre vekt på magnetfelt."
"En løsning uten tiltak for å redusere magnetfelt vurderes som akseptabelt for bebyggelsen langs den eksisterende kraftledningen", skriver avdelingsdirektør Rune Flatby i sin konklusjon på klagen fra huseierne i Vennesla.
Direktoratet konstaterer at alle de mottatte klagene tar opp problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse.