— Det måtte ikke så rent lite overtalelse til for at bystyret skulle gå med på navnet. De ville helst kalt gata noe helt annet, sier John Gregory.
Redaktøren i Letchworth Garden City Twinning Association bor selv i Kristiansand Way, som utgjør et helt boligfelt alene, med rundt 250 hus på østkanten av byen.
— Jeg vil anslå at vi er rundt 700 beboere her, sier Gregory, mens han viser oss rundt blant den typisk engelske murbebyggelsen i den lille byen.
Han må stadig forklare hva det sjeldne gatenavnet betyr overfor besøkende og andre som trenger adressen hans.
— Ingen har jo den ringeste anelse om hva gatenavnet betyr, og ikke mange har hørt om byen når vi forklarer dem det, sier Gregory.
Ingen aktivitet
Han konstaterer at lite har skjedd av vennskapeligheter mellom byene siden Kristiansand Way så dagens lys på 1980-tallet. I sterk kontrast til dette lever forholdet med Letchworths to andre vennskapsbyer, franske Chagny og tyske Wissen, i beste velgående. Disse arrangerer årlig turer til hverandres byer, hvor de tilreisende innlosjerer seg i private hjem.
— Nå i mai fikk vi for eksempel besøk av over 40 venner fra Frankrike. Selv var vi 25 som dro til Chagny i fjor, men Ikke alle reiser hvert år, sier Gregory.
Hvorfor de ikke har klart å opprettholde kontakten med Kristiansand, er han usikker på.
Familievennskap
— Det ser ut til at Kristiansand ønsker et vennskap på et mer kommunalt, offisielt nivå. Vi vil gjerne involvere vanlige borgere i samarbeidet, og baserer forholdet i stor grad på det. Blant annet har vi en kjerne familier som har meldt seg som vertsfamilier, sier Gregory.
Han sier mange har stor glede av å knytte bånd til en by i et annet land på denne måten.
— Bare det å bli kjent med noen i et annet land, lære dem og språket og kulturen å kjenne, er noe mange setter pris på. Og så er det jo veldig koselig å ta mot besøk fra utlandet, da, sier Gregory.
Han lurer på hvordan hans by og Kristiansand i det hele tatt fant hverandre, og når det skjedde.
— Likhetene er ikke mange, verken hva størrelse, industri eller historiske røtter angår, sier han.
Gregory bodde selv ikke i byen da vennskapet ble innledet, men de tidligere lederne i byens Twinning Association, Patsy og Cliff Marshall, skriver at det var en del aktivitet på 1970- og -80-tallet.
"Vi hadde offisielle besøk fra Kristiansand fem-seks ganger, blant annet et kor som stoppet hit på vei til Vangollen Festival i Wales tidlig i 70-årene", skriver de i en e-post.
Endret status
Det var britene som tok initiativ til vennskapet i forbindelse med FNs internasjonale samarbeidsår i 1965. Kommunen var interessert i å knytte til seg en norsk by, og Kristiansand takket ja da byene var enige om betingelsene for samarbeidet.
Dette endret seg imidlertid da Letchworth ble innlemmet som en av fem byer i North Hertfordshire District bare et år senere.
— Alle byene hadde sine egne vennskapsbyer før sammenslåingen, og dette arbeidet ville ikke det nye kommunestyret ta på seg. Dermed ble Letchworth Garden City Twinning Association opprettet for å føre samarbeidet videre, sier Gregory.
Utvekslet gaver
Det var Letchworth Garden City Heritage Foundation som administrerte vennskapsby-kontakten fram til den politiske omveltningen på 70-tallet. Museumskurator Josh Tidy sier at det ble arrangert både sportslige og kulturelle begivenheter mellom byene.
— Deriblant en olympiade her i byen. Vi har også fått noen gaver av Kristiansand i årenes løp, men det har dessverre ikke lykkes meg å finne dem, sier han.
Et par ildsjeler prøvde å holde samarbeidet i gang fra Kristiansands side utover 80- og 90-tallet, men da disse ga seg, døde aktiviteten hen.
— Jeg tror noe av problemet var at det var vanskelig å få kristiansandere til å stille som vertsfamilier. Fra vår side kan jeg si at vi opplevde at det var både vanskelig og dyrt å komme seg til Kristiansand, noe som la en demper på interessen, sier Gregory.
Likevel håper han at forholdet mellom de to byene skal blomstre igjen.
— Selv om jeg har vært i Norge et par ganger, har jeg ikke fått muligheten til å besøke Kristiansand foreløpig. Men hvis vennskapet ble tatt opp igjen, kunne det jo bli en anledning til å besøke byen, sier Gregory.
Enn så lenge får han nøye seg med å bo i gata som bærer vennskapsbyens navn.