FLEKKEFJORD: — Jeg hadde håpet å få leve lenge nok til å se barnebarna vokse opp, men nå vet jeg ikke, sier Laila Egeland Ottersen (55).
I april 2010 fikk hun kraftige allergianfall, på samme måte som da hun hadde underlivskreft noen år tidligere. Underlivskreften var fjernet, men hun ble livredd for at den hadde kommet tilbake.
— Så jeg ba om å bli sjekket på alle bauer og kanter, forteller hun.
På røntgenbildet av lungene hennes var det tydelige flekker, opplyste Sørlandet sykehus i et brev til fastlegen hennes, og ba ham sørge for at hun ble henvist til ytterligere undersøkelser og behandling.
Fastlegen hevder han sendte brev til henne dagen etter, men hun mener hun aldri har mottatt det.
Allergi
Så iverksatte fastlegen massiv medisinering mot allergisymptomer. Formen ble stadig dårligere, og hun hadde store problemer med å opprettholde driften av interiørbutikken Flekkefjord fargerike, som hun hadde bygget opp gjennom 16 år.
— Jeg sov mer enn jeg var våken. Til slutt måtte jeg bare selge hele butikken i mai 2011, sier hun.
Hun ble 100 prosent sykmeldt, og stadig sykere. Enda ett år gikk, og i mai 2012 kollapset hun nærmest med dobbeltsidig lungebetennelse. Nye røntgenbilder ble tatt og de avslørte kreftflekker. Sykehuset sjekket dermed bildene fra 2010 og så at det var flekker samme sted.
En operasjon i juli i år var vellykket, øvre del av høyre lungelapp ble fjernet og hun ble erklært frisk.
— Da trodde jeg det var over, sier hun.
Spredning
Men det ble samtidig tatt prøver som viste spredning, og tredje uka i august fikk hun beskjeden som nesten knuste henne: Hun måtte begynne med cellegift.
— Jeg fikk lyst til bare å gi opp. Jeg visste at cellegift er en tøff påkjenning, og når man ikke vet om man blir frisk engang, hadde jeg mest lyst til å la være. Lungekreft har dårlige prognoser, og når den hadde fått spre seg i tre år blir det jo enda verre, sier hun.
Men de tre døtrene Diana (30), Cathrin (26) og Madelen Ottersen (18) ville ikke miste mammaen sin, og ba henne om å begynne med cellegiften. Det samme gjorde venninnegjengen, som likegodt arrangerte parykkfest.
— Og jeg må få skryte av overlege Anneus H. van Lessen på Sørlandet sykehus som også støttet meg, sier hun.
Feil
Selv om fastlegen har gjort en feil, er hun ikke sint på ham. Han har vært familiens lege i mange år, og de har snakket seg gjennom saken.
— Alle kan gjøre feil, sier hun.
Huset sitt i Svegeveien har hun måttet selge til datteren, og hun bor selv i kjellerleiligheten. I forrige uke måtte hun selge hytten. Eneste inntekt er arbeidsavklaringspenger, og det strekker ikke langt.
— Jeg var en velhavende kvinne økonomisk, hadde jobbet hardt hele mitt liv. Men pengene er ikke noe problem. Det vanskelige er alt jeg går glipp av hvis jeg dør av lungekreften, sier hun.
Derfor gleder hun seg daglig med barnebarna Julie og Leonard, og passer på at hvert minutt av det livet hun har igjen teller.
— Jeg har ikke tid å kaste bort, jeg mister kanskje 30 år av livet, sier hun.
- En utilgivelig feil
Fastlegen til Laila Egeland Ottersen innrømmer at han har begått en feil. I et brev til fylkeslegen i Vest-Agder skriver han:
— Jeg ser her at jeg har begått en utilgivelig feil.
Han ønsker å være anonym, og begrunner det med hensynet til alle de andre pasientene han har.
— Og det er nok ikke bare jeg som har gjort feil her, det vil vise seg når saken er ferdig behandlet. Sykehuset må også ta sitt ansvar, mener fastlegen.
Han påstår han sendte brev til Egeland Ottersen om at hun måtte komme til ny kontroll, og mener feilen er at han ikke purret på henne da hun ikke responderte.
Granskes av fylkeslegen
— Dette er en alvorlig sak, sier fylkeslege Kristian Hagestad.
Han bekrefter at det er opprettet tilsynssak mot fastlegen, men ikke av sykehuset. Han vil ikke antyde hva konklusjonen blir i denne konkrete saken, men sier generelt slike saker er sjeldne:
— Av de tilsynene vi gjennomfører i løpet av ett år, er det ingen stor gruppe hvor fastlegen har forårsaket risiko for alvorlig skade på pasienten med forsinket diagnose og behandling, sier Hagestad.
Halvparten av tilsynene gjelder sykehus. Den andre halvparten er mot kommunehelsetjenesten, og da er fastleger og tannleger en del av det.
— Burde folk klage mer på fastlegen sine?
— Jeg er ikke overbevist om det. Jeg tror heller pasientene skulle være mindre redd for å stille kritiske spørsmål om hva fastlegen har gjort og ikke gjort. Og så må fastlegene være åpne for den type dialog mot pasientene, sier Hagestad.
- Flere må klage på fastlegen
— Jeg synes det er kjempebra at denne fastlegen erkjenner feilen sin, sier pasient- og brukerombud Gunhild Solberg.
Solberg har hjulpet Laila Egeland Ottersen både med å kreve at fylkeslegen gjennomfører tilsyn og kreve erstatning via Norsk pasientskadeerstatning.
Hun mener dette er en klassisk fastlege-sak, og at altfor få klager.
De siste årene har hun merket en økning i henvendelser fra fastleger som ønsker veiledning i hvordan de skal håndtere saker der de har begått feil. Det ser hun som veldig positivt og mener kvaliteten på legen avsløres av hvordan de håndterer egne feil.
Samtidig tror hun det er vanskelig for folk å klage på en fastlege de har hatt i mange år.
— Pasientene vil ikke at legen skal oppleve ubehageligheter, sier Solberg. Forsinket diagnose og behandling er det flest pasienter klager på fastlegen for.