MANDAL: — For elevene handler det gjennom hele barne- og ungdomsskolen og til videregående skole å følge en fast oppskrift det ikke er mulig å komme ut av. De som tenker annerledes straffes med dårligere karakterer og får ikke den utdannelsen de trenger for å få den jobben de ønsker, sier mandalsjenta.

Hun mener rett og slett at skolen har gått ut på dato.

— Jeg gikk ut av videregående skole og kan regne med aritmetiske rekker og analysere 2000 år gamle teaterstykker fra antikkens Hellas. Men hva skal jeg med det i det virkelige liv, spør hun.

Toppkarakterer

Hun fikk toppkarakter i ni fag fordi hun, ifølge henne selv, "fulgte oppskriften slik skoleverket ville".

Strømme har sin egen blogg der hun har skrevet ned sine tanker. Og etter at hun gjorde det samme i et leserbrev i Aftenposten har hun fått masse reaksjoner. I en av disse står det: "Skolen har blitt en arena for sysselsetting av utdannede lærere, ikke en arena hvor barn lærer og får utvikle seg".

En annen mener at bortsett fra å lære barna å lese, skrive og regne er skolen som sådan overflødig.

— Det er kanskje å gå litt langt, men skoleverket trenger virkelig nytenkning, sier Strømme som overhodet ikke er imponert over de ulike skolereformene de siste tiårene.

- Var kun en justering

Hun trekker for eksempel fram reformen kunnskapsløftet som kom i 2006. — Med den fulgte det fem ferdigheter som skal være essensielle: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, kunne lese, regne og kunne digitale verktøy. Men det er jo en selvfølge. Den reformen fulgte bare malen fra tidligere reformer og var bare justering, mener den engasjerte 19-åringen.

Hun mener det bør komme nye skolereformer som fremmer kreativitet blant elevene, slik at det blir mer samsvar mellom det skolen underviser i og livet i samfunnet.

— Kreativitet er ikke bare et eget fagfelt, men en elementær del av alle profesjoner enten man arbeider som ingeniør, finansrådgiver, lærer eller skuespiller, sier 19-åringen.

Litt bedre

I dag er hun student ved UiA der hun studerer informasjon. Hun sier det er litt bedre her enn i videregående, universitetet er ikke så opptatt av at alle elevene skal gjøre alt likt.

— Men også her kan ting bli bedre, uten at jeg sier jeg har alle fasitsvar. Det er komplekst. Men vi skaper ikke nye arbeidsplasser ved bare å undervise den samme type kunnskap skolen alltid har gjort, mener Helene Røiseland Strømme.

- Vi har en puggeskole

Stortingsrepresentant fra Vest-Agder Åse Michaelsen (Frp) er helt enig med Helene Røiseland Strømme i at det er alt for mye teori i fag mange elever verken har interesse i eller har bruk for. - Vi har en i altfor stor grad puggeskole. Elevene sitter og pugger fagene fram mot en eksamen for å få best mulig karakter. Når eksamen er over, glemmer de hva de har lest. Hva slags nytte har samfunnet av en slik praksis, spør Michaelsen.

Hun mener skolene må bli flinkere til å utnytte de kreative sidene til elevene.

— Hva med å sette en gutt på 15 år som sliter med engelsk til å mekke på sin moped og lære engelsk gjennom den jobben? sier hun som et eksempel på å knytte teori opp mot det praktiske.

— Men det skal ikke være en lekeskole der alt bare skal være gøy og morsomt. Å utdanne seg er også hardt arbeid. Men det går an å finne en middelvei på vei mot arbeidslivet, sier Michaelsen.