KRISTIANSAND: — En garde, to skritt, løft, tåa, arm ut! Jentene ser litt usikre på hverandre når de skal fortelle hva de har lært. Det er en del nye ord og bevegelser i fekting. Men det er bare stas.
— Det er kjempegøy. Vi lærer så mye av henne, sier Sajida Mohamad, og nikker mot kurslederen som er i full gang med å få på jentene utstyret.
Prøvekaniner
— Dette er unikt, disse jentene er med på et pilotprosjekt. Alle andre klubber i Norge har bare kårder, vi har sabel. Det høres litt tøffere ut, sier Marianne Wilson. Hun representerer Kristiansand fekteklubb som tok initiativ overfor Mottaksskolen. Der har de tidligere hatt kurs i svømming og basket. Nå er det altså fekting, i første omgang bare for jenter.
— Vi ser at mange jenter går hjem fra skolen til ingenting. De har ikke samme forhold til fysisk fostring og bevegelse som oss, sier miljøarbeider Kurt Karlsen, og får støtte fra Wilson.
Idrettskultur
— De har ikke kultur for idrett. Vi må gjøre det spennende og gøy. La jentene svette og bli slitne, sier hun. Halvannen timer hver onsdag samles rundt ti av dem i gymsalen. Til mye latter, glede, og litt konkurranseinstinkt, selv om fekting er helt nytt for nesten samtlige.
— Vi har bare prøvd det her i Norge. Det er vanskelig, og litt skummelt, sier Reem Semir og Bontu Tilahun. En av jentene har mer erfaring.
Jenter er jenter
— Jeg har fektet siden jeg var liten, hjemme i Palestina, sier Sajida Mohamad.
— Er du god?
— Ja, svarer hun kjapt, og smiler. Det gjør også miljøarbeideren.
— Dette er lavterskel, hvor jentene faktisk kan være jenter. De koser seg og har det gøy. Jeg ser absolutt viktigheten av det, sier Kurt Karlsen.