KRISTIANSAND: En radiolog koster 60.000 kroner i uka, det vil si 2,5 millioner kroner i året. Dermed koster fire årsverk 10 millioner kroner i året. Denne utgiftsposten er en av årsakene til en budsjettsprekk på 22, 5 millioner kroner i år.
— Slik har det vært i mange år. Årsaken er at det har vært mangel på utdannede radiologer, både i Norge og Europa, sier klinikksjef Gun-Elise Gustafsson ved medisinsk serviceklinikk på Sørlandet sykehus.
For få radiologer er blitt utdannet, slik at sykehusene har konkurrert om de som har vært tilgjengelige. Og da spiller faktorer som kvalitet på teknisk utstyr og nivå på faglig miljø sterkt inn. Sørlandet sykehus har ikke fått rekruttert det antallet radiologer det har trengt. Radiologisk avdeling betjener hele sykehuset og har en bemanning på 18-20 årsverk.
— Derfor har vi måtte leie inn fire årsverk fra vikarbyrå, sier Gustafsson.
Utdanner sine egne
— Heldigvis er vi over den verste vikarbruken nå. Vi har jobbet knallhardt med yrkets og sykehusets omdømme. Dessuten har vi utdannet våre egne radiologer, og det er også utdannet flere på nasjonalt nivå. Dermed kommer ikke vikarutgiftene til å bli så høye framover, sier Gustafson.
Likevel vil neppe sykehuset klare å skaffe et overskudd på 100 millioner kroner i løpet av året, i følge både økonomidirektør Per Qvarnstrøm og direktør Jan-Roger Olsen.
Fritt fall
— Produktiviteten ved Sørlandet sykehus er i fritt fall, sier Qvarnstrøm.
For mens Sørlandet sykehus tidligere har vært et av de mest effektive og produktive sykehusene i Helse Sør-Øst, er det nå falt nesten til bunn av listen. Da blir produktiviteten målt i hvor store inntekter sykehuset får per pasient (drg-poeng). Inntekter både i form av egenandeler, refusjoner og direkte tilskudd fra Helse Sør-Øst er da tatt med.
— Økte lønnsutgifter er en hovedårsak. De utgjør en økning tilsvarende 300 årsverk på to år, men det blir likevel ikke behandlet noen særlig flere pasienter, sier Qvarnstrøm.
80 prosent
Olsen trekker fram vikarierende radiologer som et eksempel på galopperende lønnsutgifter: Så viser han til at mange ansatte ved sykehuset bevisst velger 80 prosent stilling, men de jobber likevel 100 prosent.
— Dette gjør de for selv å kunne bestemme på hvilke tidspunkt de ønsker å jobbe, i stedet for å underlegge seg arbeidsgivers styringsrett. Dermed mister vi noe av kontrollen, sier Olsen.
Antall ansatte har altså ikke økt noe særlig, de jobber bare mer enn tidligere.
Feilkoding
Sykehuset har også hatt en gjennomgang av hvilke koder man bruker på diagnose og behandling, som danner grunnlaget for hvor mange penger Helse Sør-Øst gir til sykehuset. Gjennomgangen har vist at kodepraksisen har gitt sykehuset rundt 15 millioner kroner i året i for høye inntekter. Disse forsvinner nå.
Qvarnstrøm sier de økonomiske problemene vil fortsette å balle på seg i 2014. I økonomisk langtidsplan er det lagt til grunn en ytterligere innsparing på 20-30 millioner kroner i forhold til 2013. — Det betyr at vi neste år har et utfordringsbilde på 70-80 millioner kroner slik sykehuset drives i dag, sier Qvarnstrøm.