FARSUND: — Amerika er mitt liv. Jeg har vel vært der 41 ganger nå, utdyper Jan Tidemann som han kalles på Lista. Rent formelt heter han Jan Vere Jørgensen, men få kjenner ham som det. Han er mer amerikansk enn sin amerikanske kone Janet, men selv er Jan Tidemann født og oppvokst på Borhaug.
Må alltid ha flere
— Hvorfor jeg ser så amerikansk ut? Du vet, hele familien har dratt fram og tilbake til Amerika helt fra 1850-årene. Selv er jeg født i -49, og jeg fikk hele tiden sendt over klær fra tanter og onkler i Amerika. Jeg har vokst opp i det, og på skolen trodde de jeg var vaskekte amerikaner, forklarer Jan Tidemann.
— Legg forresten merke til at jeg konsekvent sier Amerika, ikke USA, føyer "amerikaneren" til.
Hjemme på Borhaug inviterer han inn, ikledd skinnjakke med stars and stripes på, Amerika-caps og selvsagt boots. Han har stort sett aldri gått i annet fottøy, og har over 30 par plassert rundt forbi i huset. De er laget av firfisleskinn, kvelerslanger og struts. Designersko langt fra den billige sorten.
— Jeg samler ikke på boots, men en må liksom hele tiden ha et nytt par, ler han.
Plastic fatastic
På 50-tallet var det "plastic fantastic" ved alt det amerikanske. Som guttepjokk kunne han gå med Wrangler-bukser og tygge på Juicy Fruit. Når Amerika-båten klappet til kai i Kristiansand ble det dratt opp amerikanske leker fra trunken, leker hans jevngamle kompiser bare kunne drømme om. Lysten til å besøke Amerika var uunngåelig, og siden første reise i 1973 har basillen tatt overhånd. Kona kommer fra Brooklyn i New York, og turene går til familie av dem begge. Eller til solfylte Florida, eller på gutteturer til Texas og andre stater. Som grafisk designer og illustratør i Saga Petroleum brakte jobben ham også flere ganger til Amerika. De siste årene har det blitt en gang eller to i løpet av året.
Tre strøkne "Dollarglis"
Selvsagt har han vært på Elvis-konsert, ett av bildene henger i hans egen "Furtebua" ute i hagen. Bua som er proppet med amerikanske minner, gjenstander og ting fra hans liv. Sofaen og salongen er seter fra en amerikansk van, bordet er amerikatrunken farens hans kom hjem med i -57. Flagg fra alle statene, gamle filmapparater og lamper fra 60-årene, og "you name it". Ikke rart Jan Tidemann er president i Lista AmCar Club. Selv har han tre strøkne Cadillacer i stallen, grombilen er en cabriolet fra -71. Bare i Villaveien der Jan Tidemann bor, og i nabogata, er det vel ni-ti Cadillacer som ruller.
— Mi må opp en tur.
Jan Tidemann inviterer til snarvisitt i nabolaget, hvor klubben har eget lokale for alle medlemmene mellom 18 og 88 år. De teller 104 medlemmer og har attpåtil egen linedance-gruppe med 30 flotte jenter, og en bygningsmasse på hele 1500 kvadratmeter. Klubblokale og stor hall for oppbevaring av dollarglisene.
— Sånne biler kvitter en seg ikke med. Du vet, en selger ikke et familiemedlem.
Særskilt Lista-fenomen
Interessen for 1950 og 60-tallets Amerika er relativt stor i Norge, men kulturhistoriker Siv Ringdal mener Lista er tradisjonelt mye mer opptatt av dette.
— Helt fra da mange av innbyggerne var små, har de vokst opp med dette som del av hele kulturen, og interessen for det amerikanske har heller ikke avtatt de senere år. De har laget sin egen American festival, de har butikker som Trunken og restauranten 8th Avenue. Det er kommet ei bølge av ting som de med stolthet vil ta videre, sier Ringdal. Hun minner om at Lista også var det stedet i Norge hvor utvandringen til Amerika var aller størst på denne tiden, sett i forhold til folketallet. Derfor ble det også en viktig del av livet deres, i forhold til andre steder i Norge.
Ringdal har skrevet boka "Det amerikanske Lista - med 110 volt i huset" og "Lapskaus Boulevard". Hun er for tiden stipendiat ved Universitet i Oslo, og holder på med en doktorgrad på unge kvinner fra Agder som utvandret til New York etter andre verdenskrig.