VENNESLA: Badeplassen Moseidstranda ved Moseidmoen er nå helt ubrukelig for badeglade venndøler. Krypsivet ligger som et heldekkende teppe foran sandstranda, og flere andre steder i Venneslafjorden. Dessuten finnes det store mengder både oppstrøms og nedstrøms i Otra.
— Nå trives krypsivet bra, og vi er midt i vokseperioden. Det er som gress, der en del dør vekk om vinteren, og så vokser det igjen på sommerhalvåret og for fullt utover i august, sier Edgar Vegge, leder av Krypsivprosjektet ved Fylkesmannen i Vest-Agder.
Vegge sier at man ikke kan gjøre noe for å hindre krypsivet permanent. Dette er et stort og vedvarende problem i vassdragene på Sørlandet.
— Vi kan gå inn med målrettede tiltak mot såkalte "hotspots", som fiskeplasser og badeplasser. Her kan vi fjerne krypsivet midlertidig, men det kommer alltid tilbake, sier han.
Vokser en halvmeter
Ifølge Vegge vokser krypsivfeltene med rundt en halvmeter i lengde i året. Og nå vokser det fort.
Men kommunalsjef i Vennesla kommune, Aslak Wegge, sier til Fædrelandsvennen at det ikke foreligger noen konkrete planer om å rydde opp i fjorden i år.
— Vi hadde en opprydding i Kilefjorden tidligere i år, men vi har ingen flere konkrete prosjekter, sier han.
Plan- og miljøvernrådgiver i kommunen, Eirik Aarestad, sier at ingenting er gjort de to siste årene i Venneslafjorden, og at midler fra Krypsivfondet for Otra (eid av kraftselskapene) har vært prioritert lenger opp i vassdraget.
— Vi må vurdere til neste år om vi skal søke midler fra Krypsivfondet. Jeg har ingen oversikt over status i fjorden nå, men vi ser at det er problematisk flere steder. Ved Moseidstranda er også mudderet fra krypsivet et problem, som gjør det vanskelig å rydde opp, forteller han.
Miljøproblem
Et treårig arbeid med å renske opp Venneslafjorden ble avsluttet i 2010, med en kostnad på over fem millioner kroner - betalt hovedsakelig av Krypsivfondet. Kun områdene som er aktuelle for folk å ferdes i ble prioritert, men likevel ble over 10 000 kubikkmeter mudder fjernet. Håpet var da at det ville stagge krypsivet over lang tid.I fjor ble det så fjernet 1500 dekar med krypsiv i Kvina, Mandalselva og Otra i regi av Krypsivprosjektet. Men en evalueringsrapport fra mai i år om tiltakene som er blitt gjort i vassdragene på Sørlandet, viser at disse kun har hatt en midlertidig effekt, og at krypsivet vokser tilbake igjen i løpet av noen år. Man har foreløpig ingen entydige svar på hva som forårsaker miljøproblemet, eller hvordan man skal fjerne det permanent.
13 × Kjevik
Utbredelsen av krypsiv i Kvina, Mandalselva, Otra, Tovdalselva og Nidelva har blitt kartlagt, og ble lagt frem i en rapport i år. Totalt er 13 000 dekar av elvene fylt av mer eller mindre ugjennomtrengelig plantemasse. Det er like mye som 13 flyplasser på størrelse med Kjevik. Krypsivet utgjør mellom 4-10 prosent av det totale elvearealet. I enkelte områder er nesten 100 % av elva dekket.
Otra er sterkt plaget av krypsiv flere plasser, og står alene for 8000 dekar av krypsivet. I Venneslafjorden er det flere store forekomster; særlig øst og sør for Drivenesøya i nordenden av fjorden. Det er også en del i utløpet i sør, og i elva nedenfor Hunsøya. Det er også forekomster nedstrøms ved Mosby, Strai og ved Prestøya.