Om få dager går søknadsfristen til høyere utdanning ut, og flere tusen nordmenn skal bestemme seg for hvilken studieretning de vil velge.
— Vi må snakke opp det å ta fagbrev på videregående skole - fortelle om alle mulighetene det gir, som at det er fullt mulig å gå videre på høyere utdanning senere med et fagbrev, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Nylig la NHO fram tall fra sitt ferske kompetansebarometer, og konklusjonen er klar: Norsk næringsliv mangler folk med relevant kompetanse for dagens marked. Seks av ti NHO-bedrifter opplever et udekket kompetansebehov, og Røe Isaksen mener at undersøkelsen viser et åpenbart problem.
**Lurer du på noe i forbindelse med studievalget? Spør UiA-ekspertene på nettmøte torsdag! Du kan sende inn spørsmål allerede nå
.**
— Statistisk sentralbyrå regner med at vi vil få en mangel på arbeidstakere med fagbrev. På kort sikt fører det til at vi må hente arbeidskraft fra utlandet, men på lang sikt kan det bety at viktige fagtradisjoner ikke blir videreført. Ved høykonjunktur i land som Polen blir vi også veldig sårbare dersom de utenlandske arbeidstakerne drar tilbake til hjemlandet, sier Røe Isaksen.
Bør velge fornuftig
Regionsdirektør i NHO Agder, Siri Mathiesen, mener at ungdommen bør tenke med både hodet og hjertet når de skal velge utdanningsretning.
— Det er mange faktorer som spiller inn - hvor vil jobbene være om fem år, og hva slags kompetanse er det næringslivet og arbeidsmarkedet etterspør? Det er viktig å velge noe du er interessert i, og finne noe du mestrer, sier regionsdirektør i NHO Agder, Siri Mathiesen.
— Det er alltid et stort behov for teknologer og økonomer. Vi ser også et stort behov for personer med fagbrev i mange varianter. Gode håndverkere kan dermed bygge videre til å bli ingeniører på sine felt, for det er mange veier til målet, sier hun.
Men det er ikke bare næringslivet som mangler fagfolk. Sykepleiere og lærere er ettertraktet, og på landsbasis mangler 3600 barnehagelærere. 64 av disse mangler i Agder.
— Alle disse retningene er trygge utdanningsvalg som sikrer jobb, sier Røe Isaksen.
«Mastersyken» vokser
NHOs undersøkelser viser at over halvparten av organisasjonens medlemsbedrifter mener at ansatte med mastergrad like gjerne kunne hatt en bachelor for å kunne gjøre samme jobben.
Vi utdanner for mange for lenge til akademiske grader som ikke er avstemt med hva samfunnet og arbeidslivet trenger.- Det er i dag en uoverensstemmelse mellom unges utdanningsvalg og næringslivets behov. Vi utdanner for mange for lenge til akademiske grader som ikke er avstemt med hva samfunnet og arbeidslivet trenger. Der man før tok en bachelor, tar man nå en master, sier Mathiesen.
Røe Isaksen er likevel ikke enig i at for mange tar mastergrad.
— Ti prosent av nordmenn har en master eller tilsvarende, noe som er under snittet for medlemslandene i OECD, og arbeidsledigheten er lavere blant disse. Men jeg kan si meg enig i at bedrifter ofte søker kandidater med master der de kunne hatt en bachelor, sier han.
Erna Synnøve Kjensjord ved karrieresenteret på UiA ser også mange muligheter for masterstudenter.
— En master vil stort sett være en fordel for den enkelte. Man utvikler større selvstendighet i faget, ogfår på sikt gjerne større ansvar og utviklingsoppgaver på arbeidsplassen, sier karriereveilederen.