— Det er første gang organisasjonskulturene i kommunene i landsdelen blir kartlagt. Som kommunalt ansatt undres jeg over hvorfor ulike kulturer ikke blir vektlagt i sammenslåingsdebatten som nå pågår. Det dreier seg jo tross alt om flere tusen ansatte som kan måtte tilpasse seg en helt ny organisasjonskultur. Jeg håper at oppgaven vår kan bli brukt konstruktivt av kommunene som nå vurderer om de er tjent med å slå seg sammen med hverandre.
Det sier Anne Helene Grunni som til daglig er ansatt som hovedrevisor i Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS. Sammen med Wiggo Nordskag har hun skrevet masteroppgaven «Organisasjonskultur på Sørlandet». Oppgavene er avsluttende del av erfaringsbasert masterprogram i kommunal ledelse ved Universitetet i Agder, fakultet for samfunnsvitenskap. Nordskag er lønningssjef i Kristiansand kommune.
Store variasjoner
I masteroppgaven er det sett på hvilke verdier eller kulturer som er de rådende i kommunene. De fire hovedverdiene som kommunene i ulik grad vektlegger er klan (samarbeid), hierarki (struktur), adhokrati (utvikling) og marked (konkurranse).
For Knutepunkt Sørlandet-kommunene er det størst variasjon i kulturuttrykk mellom Lillesand og Iveland, mens Vennesla, Songdalen og Kristiansand har mest samsvarende organisasjonsverdier. I Lillesand er hierarkikulturen sterk, mens det i Iveland legges mest vekt på samarbeid i organisasjonen.
Bykle + Bygland = sant
I Setesdal er det Bykle og Bygland som har mest til felles når det gjelder organisasjonskultur. Forskjellene er størst mellom Evje- og Hornnes og Valle, der sistnevnte har en særlig sterk markeds- eller konkurransekultur.
I Lindesnes-regionenen har Mandal og Audnedal mest sammenfallende kultur, mens det spriker mest mellom Marnardal og Åseral.
Lengst vest i landsdelen, i Listerregionen, har Lyngdal og Kvinesdal mest sammenfallende organisasjonskultur. Størst forskjell er det her mellom Hægebostad som har sterk hierarkikultur og Flekkefjord, der ad hoc og samarbeid er fremtredende.
Øst i Aust-Agder har Risør og Tvedestrand mest sammenfallende kultur, mens det er store variasjoner mellom Arendal og Gjerstad.
— Vi hadde som hypotese at det var mer konkurranseutsetting av kommunale tjenester i borgerlig styrte kommuner, men det viste seg å ikke være tilfelle sier Grunni.
Mye samarbeid
I tre av fire sørlandskommuner er klankulturen den dominerende, altså med et stort innslag av samarbeid i organisasjonen. Det står i stor kontrast til internasjonale undersøkelser av organisasjonskulturen i offentlig administrasjon, der hierarki er det mest framtredende. Sørlandskommunen som har høyest grad av klankultur er Evje- og Hornnes, Gjerstad, Bykle, Iveland og Åmli. I den andre enden av skalaen ligger Marnardal med liten grad av samarbeid i organisasjonen.
— Vi fant at det var en større grad av samarbeidskultur, der lederne er rekruttert internt enn ved ekstern rekruttering. Klankulturen står også sterkere i kommuner med høy andel kvinnelige ledere, sier Grunni.
- Lærdom av Nav-reformen
Professor Morten Øgård ved UiA sier det er vanskelig å endre kulturen i en organisasjon, og mener de som ivrer for kommunesammenslåing må ta de forskjellige organisasjonskulturene på alvor for å lykkes.
— De fleste reformer havarerer fordi det ikke blir tatt hensyn til gjeldende organisasjonskulturer. Det er nok å se til Nav-reformen, der en trodde en skulle oppnå en rasjonaliseringsgevinst ved å slå sammen tre store forvaltningsenheter. Åtte år etter sammenslåingen produserer gigantetaten fremdeles færre tjenester enn det som ble gjort før sammenslåingen skjedde, sier professoren ved Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag ved UiA.
Morten Øgård var sammen med Linda Hye veileder for Grunni og Nordskag i arbeidet med masteroppgaven.
— Oppgaven viser at store og ressurssterke kommuner ikke skaper innovasjonskultur. En relativt liten kommune som Lyngdal har for eksempel langt større innovasjonskultur enn storebror Kristiansand. Forklaringen kan ligge i at Lyngdal har hatt sterke ordførere og dynamiske rådmenn, sier Øgård.