Fredag klokken 12 legger Regjeringen frem sin plan for hvordan de ekstra kostnadene ved flyktningstrømmen skal håndteres neste år.

Etter det Aftenposten erfarer, foreslår Regjeringen et kutt i de kontante utbetalingene til asylsøkere som kommer til Norge.

— Å ha høye ytelser sammenlignet med andre land er noe som gjør at mange velger å reise til Norge, sier en regjeringskilde til Aftenposten.

Danmark har allerede gjennomført kutt i summene som utbetales til flyktninger, og i Tyskland planlegges det å i større grad erstatte kontantutbetalinger med naturalytelser.

Får rundt 30 kroner dagen

I dag får en voksen person i vanlig mottak med fri kost inntil kr. 940 pr. måned — eller rundt 30 kroner dagen - i «lommepenger».Bor han eller hun i mottak med selvhushold får vedkommende inntil 2 920 kroner i måneden.

Den første tiden i transittmottak er summen som utbetales noe lavere.

Etter at asylsøkere har fått innvilget oppholdstillatelse og er bosatt i en kommune gjelder andre støtteordninger.

Kildene Aftenposten har vært i kontakt med, mener det er utbetalingene i den første fasen etter at man kommer til Norge og bor i mottak det er viktigst å gjøre noe med.

Ifølge Aftenpostens opplysninger vil Regjeringen legge frem forslag om betydelige innstramminger. Noen dreier seg om ytelser, og vil slå inn på kort sikt. Andre vil gjelde på lengre sikt.

Etter det Aftenposten erfarer, handler det om blant annet:

  • Reglene for familiegjenforening.

  • Regler for statsborgerskap.

  • Tilknytningskrav.

  • Økt bruk av midlertidige opphold.

  • Endringer i 15-månedersregelen (regelen om at asylsøkere kan få innvilget søknaden sin dersom saken ikke har blitt behandlet innen 15 måneder).

  • En gjennomgang av utlendingsloven.

Kostnad på nesten 10 milliarder

Aftenposten får opplyst at anslagene som ligger til grunn i proposisjonen som legges frem fredag, er at det vil komme over 30 000 asylsøkere til Norge i 2016. DN skrev i går at Regjeringen beregner at flyktningregningen neste år vil komme på 9,5 milliarder kroner.

Aftenposten får bekreftet at summen vil ligge i den størrelsesordenen når tallene presenteres fredag.

Foreslår flere innstramninger

Tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet vil etter det Aftenposten forstår inneholde tre deler:

  • En oversikt over kostnader knyttet til å ta i mot flyktninger i 2016

  • Et forslag til hvordan disse kostnadene dekkes inn.

  • Forslag til innstramninger i innvandringspolitikken.

Når det gjelder de to første punktene er dette budsjettsaker som Regjeringen i utgangspunktet skal bli enige med samarbeidspartiene KrF og Venstre om.

Endringer i utlendingspolitikken kan bli gjenstand for bredere forhandlinger i Stortinget.

Både Sp og Ap har signalisert ønske om et bredt forlik om innvandrings- og integreringspolitikken.

Skepsis i KrF

Skal Regjeringen få gjennom kutt i lommepengene, må de overtale samarbeidspartiet KrF.

— Det er ikke der jeg starter, sier Knut Arild Hareide, men legger til at KrF også er beredt til å diskutere den type ting som del av et bredt forlik.

Hareide sier han er opptatt av at de med beskyttelsesbehov skal få det, og understreker at dersom man «kan ta inn en eller to flere», ved å justere slike ytelser, er han villig til å diskutere det.

— Men det står ikke noe om denne type kutt i KrFs program, sier han.

Store forventninger i Frp

I Frp er forventningene store om omfattende endringer som vil føre til at tilstrømningen av asylsøkere til Norge vil reduseres på sikt.

— Det er denne saken som avgjør om Frp fortsatt sitter i regjering om et år eller ikke.Siv må levere, og det vet hun veldig godt, sier en Frp-kilde på Stortinget.

Mer midlertidig opphold

Allerede i samarbeidsavtalen høsten 2013 fikk Frp gjennomslag for et punkt om at grensen for hvor lenge man må ha bodd i Norge for å få permanent opphold skal flyttes fra tre år til fem år. Denne endringen er ikke gjennomført i praksis.

Mer aktiv bruk av muligheten til å sende folk hjem igjen om situasjonen i hjemlandet endrer seg vil etter det Aftenposten forstår bli presentert som et tiltak fredag.