Vennesla er i ferd med å endre seg fra å være en klassisk arbeiderbygd til en kommune der ungdom søker høyere utdanning på linje med resten av landet. Det mener Raymond Bærø i Vennesla kommune, som er ansvarlig for de nye tallene fra Ungdata-undersøkelsen i Vennesla.
— Vi beveger oss i riktig retning. Vi vet at Vennesla har en historie med lav andel høyt utdannende, men med skoletallene nå ser vi at det er i ferd med å snu, sier Bærø til Fædrelandsvennen.
For rundt 6 av 10 av bygdas ungdomsskoleelever ønsker høyere utdanning. Det er på landssnittet. Tallene kommer fra Ungdata-undersøkelsen som han torsdag presenterte for levekårspolitikerne i kommunen.
— Og sammenligner vi oss med jevnstore kommuner ligger vi rett over snittet. Det er første gang vi har slike tall å forholde oss til, og jeg mener de tydelig viser at situasjonen er i ferd med å snu.
Men elevene skal først på videregående, og i Vennesla ønsker færre av de spurte førsteklassingene å gå videre med høyere utdanning enn i resten av landet. Av de spurte tror 45 prosent de vil det, mot 64 prosent nasjonalt.
Delte meninger
Ruben Thorsen (16) går på Teknikk og industriell produksjon, og har fagbrevet sitt i løpet av fire år. Han tror mange unge tenker på høyere utdanning, men at det endrer seg mot slutten av 10. klasse.
— Man blir skolelei, og velger noe yrkesrettet. For min egen del er jeg mer praktisk anlagt, og ønsker ikke å gå lenge på skolen, sier han.På Vennesla videregående skole tar over halvparten av elevene yrkesfag, og skal derfor ikke videre med utdanning.
— Jeg tror denne skolen vil være preget av yrkesfag lenge.
Tonelise Robstad og Hanne Foss (begge 16) går på Helse- og oppvekstfag.
Robstad ønsker utdannelse og høyere lønn, og skal ta påbygg. Men Hanne Foss sier at hun sikter mot å bli helsefagarbeider.
— Vennesla har aldri vært en bygd med høy utdannelse, og det er stor bruk for eksempel for helsefagarbeidere, sier hun.
Elevrådsleder Henrik Hodne tar studiespesialiserende. Han er uenig, og mener bygda er i endring.
— Vi er ikke en arbeidebygd lenger, og vi trenger folk som kan utvikle oss og skape nye arbeidsplasser. Men mange som tar utdannelse kommer ikke tilbake igjen, sier han.
Utviklingstrekk
Vennesla har en markant lavere andel av befolkningen fra 16 år og eldre med høyere utdanning i forhold til gjennomsnittet. Prosenttallene 13,4 for Vennesla, 22,7 for Vest-Agder og 24,8 for Norge har tidligere blitt presentert for politikerne.
Raymond Bærø peker imidlertid på flere indikatorer som støtter hans argument om at nivået utjevnes.
Blant annet at over 80 prosent av alle spurte oppmuntres av foreldrene til å satse på skole – og får høre hjemme at høyere utdanning er viktig.
— 66 prosent av jentene ønsker å ta høyere utdanning, mot 48 prosent av guttene. Så at jenter ikke utdanner seg er også i endring.
Leder av levekårsutvalget, Inger Turid Tonstad (KrF), sier at det er en klar, statistisk sammenheng mellom lavt utdanningsnivå og levekårsproblemer.
— Derfor der dette gledelige tall. Mer utdanning er en nasjonal trend, men det er samtidig noe vi arbeider målrettet med.