— Åh, det er så skjønt å være helt alene i Baneheia, sier Solveig Kristiansen (71) og gliser. Hun har røde roser i begge kinn og må tørke dugg av brillene.
Ensom
Det er mandag ettermiddag og tykkeste vinterferien når vi treffer henne på vei opp fra byen. Baneheia er full av løssnø, uansett hvor man vender blikket er det postkortmotiver. Likevel er Solveig mutters alene på denne siden av heia.
— Det hender jeg får med meg mannen, men jeg trives godt her alene. Da finner jeg roen. Her om dagen gikk jeg i løssnø opp til skuldrene, jeg hadde tenkt meg opp i Baneheia, men måtte bare snu. Det ble en skitur i byen heller, sier den sporty 71-åringen.
Dyreliv
To rådyr dukker opp ved første stampe. De sliter og henger fast i snøen. Etter hvert kommer de seg løs. Hundre meter mot sør spyr Baneheiatunnelen ut biler og eksos. Et par hundre meter lenger sør mikser kaféverten dagens tiende kaffe latte med amaretto. Men i Baneheia er det altså fred å få.
Finn Jensen har fått med seg døtrene Christina (17) og Marianne (13) en tur i lysløypa i Baneheia. Også de er helt alene. Løypa er nylig oppkjørt.
— Vi smurte med lilla, men det skulle kanskje vært rød. Det er fint å være her nå. Rart at det ikke er flere folk, sier de.
Vinterstrand
Kanskje folk er opptatt med å skuffe eller kanskje de har dratt til fjells i ferien. På stranden er de i hvert fall ikke. Vi spente på oss fjellskiene og tok en tur på Hamresanden - helt utenom løyper og helt utenom sesongen. Is-kiosken står parkert under store snømengder, og det ville vært vanskelig å grave seg plass i vannsklia i dag.
Ellers er inntrykkene slike som ur-nordmannen skryter av etter en tur: tung snø på trærne, tre ender som letter fra havet, helt stille, litt snø i lufta. Der folk i juli ligger som sild i tønne og prøver å få brunfarge på magen, er det helt hvitt. Det er vanskelig å se hvor stranden slutter og havet begynner. Og det er ikke et menneske å se (utenom de som sitter i SAS-flyet som lander på Kjevik).
Pudder
Det eneste stedet vi finner flere folk er i skibakken på Tveit. Der er Kiril Rachmatan (8) på full fart ned bakken på slalåmski.
— Jeg faller mange ganger, men øvelse gjør mester, vet du, sier Kiril. Han har øynene dekket av skibriller, nesen og munnen er gjemt av et slags syntetisk stoff som skal være bra mot kulde.
— Det aller beste er å kjøre off piste her, i skogen, sier han.
Assisterende driftssjef Morten Ryen frister med alt fra heng til hopp og lover at han holder senteret åpent hele helga.
Og det finnes oppkjørte løyper over hele byen.
Men det er altså bare å være litt kreativ hvis du vil på fjellet og ikke orker dra til fjells.