— Det er ikke et prinsipielt standpunkt, men det handler om hvordan jeg løser dette spørsmålet i min tjeneste. Det kan hende at jeg vil skifte min praksis i fremtiden, men jeg er ikke der i dag, sier Bernt Rune Sandrib til Fædrelandsvennen.

Fædrelandsvennen har ved hjelp av landsdelens sju proster samlet sammen en oversikt over alle de 74 prestene i Den norske kirke på Sørlandet, og funnet at nyutnevnt biskop Stein Reinertsens standpunkt om ikke å vie fraskilte plasserer ham i en marginal gruppe.

Bare tre av prestene i de sju prostiene deler nemlig hans standpunkt. I Lister prosti har Bernt Rune Sandrib og en annen prest som ønsker å være anonym, reservert seg mot å vie skilte. Den tredje er Froland-prest Ravn Karsrud i Arendal prosti.

Nei til alle

— Jeg har vært prest i over 20 år, og har alltid reservert meg mot dette. Jeg har vært prest flere steder, og det er et syn som alltid har vært respektert, og stort sett vært delt av andre, sier Sandrib, og utdyper:

— Det er vanskelig å dømme når man skal si ja og når man skal si nei, etter hvem som er den uskyldige part. Andre prester velger da å si ja til alle, mens jeg sier nei til alle, sier soknepresten.

— Hva tenker du om at du er en av svært få prester som har denne praksisen?

— Det overrasker meg. Men jeg har aldri følt noe press eller opplevd det som et problem overfor kollegene mine. Problemet er mer overfor menneskene som er i den situasjonen, sier han, og fortsetter:

— Det er vanskelig for meg å si nei, og det er spesielt vanskelig når det er mennesker jeg har en relasjon til. Men det er få prester som har gått åpent ut mot Stein Reinertsen, for prester vet at dette er et vanskelig spørsmål om man ønsker å ta bibelsk samlivsetikk på alvor.

Alle ivaretas

Prost i Lister, Hilde Sirnes, sier at prostiet ivaretar alle som ønsker å gifte seg, også i Eiken og Hægebostad.

— Alle skal få tilbud om på bli viet i sin kirke av en god prest. Så når noen ringer til Eiken-Hægebostad menigheter skal vedkommende få beskjed i god tid hvem som vier. Det er ikke vanskelig så lenge man har andre prester som ivaretar den jobben Kirken skal gjøre, sier Sirnes.

Sirnes sier at i løpet av de siste 15-20 årene så har det vært betydelig bevegelse på spørsmålet om å gifte fraskilte i prostiet.

— Flere av sokneprestene har snudd på dette spørsmålet, og jeg har ikke hatt telefoner fra folk i det siste som ikke føler seg ivaretatt av sin lokale prest, sier hun.

Overrasket

Sokneprest i Froland, Ravn Karsrud, blir også overrasket når Fædrelandsvennen forteller ham at hans standpunkt er sjeldent blant Sørlandets prester.

— Minoriteten er også en del av mangfoldet i Kirken, og jeg støtter meg til Stein Reinertsens begrunnelse for ikke å vie skilte. Jeg viet skilte i starten av min prestetjeneste, men snudde etter hvert, ettersom det ble for vanskelig å bryte med en liturgi som er så tydelig på at giftemålet handler om én gang for alltid, sier Karsrud.

— Det finnes gode grunner for at folk bør skille seg. Men er du borgerlig skilt, så kan du borgerlig viet igjen. Men jeg gir gjerne en forbønn til dem som ønsker det, sier han.

Prost i Vest-Nedenes, Knut Aston Eikrem, har ingen i sitt prosti som har reservert seg, men sier at det alltid ligger en vurdering til grunn før noen får gifte seg på ny.

— Det er tre syn på dette. At en prest obligatorisk sier ja til alle, at en obligatorisk sier nei til all gjengifting og et mellomstandpunkt. Sistnevnte er mest utbredt og krever at du tar en samtale med paret og gjør en individuell vurdering i hvert tilfelle.

Kirken kan miste vigselsretten

Iveland-prest Ivar Skippervold mener at Kirken burde oppgi vigsel helt og heller kun stå for en velsignelse i etterkant. Stålsett-utvalget leverer nå sin rapport på dette og andre kirkespørsmål.

Mandag overrekker leder for Tros- og livssynspolitisk utvalg, Sturla Stålsett, sin rapport til kulturminister Hadia Tajik. Det regjeringsoppnevnte utvalget har gjennomgått statens tros- og livssynspolitikk, og skal foreslå en mer helhetlig politikk på feltet.

Et sentralt spørsmål er vigselsretten, og om kirkesamfunnene skal miste den til staten.

Sokneprest i Iveland, Ivar Skippervold, mener dette er en god idé.

— Jeg vier alle som kommer til meg. Men jeg mener samtidig at vielsen ikke burde være en oppgave for Kirken, men for det offentlige. Kirken burde kun stå for en velsignelse, og vi burde gi slipp på den juridiske biten. Da vil alle spørsmål rundt hvem som kan og ikke kan gifte seg forsvinne, sier han.

Sogneprest i Hægebostad, Eiken Bernt Rune Sandrib, deler også dette synet.

— Det hadde vært enklere om alle vigslene skjedde borgerlig, og kirken kunne tilby forbønn og velsignelse, sier han.

Froland-prest Ravn Karsrud står imidlertid på at Kirken burde beholde vigselsretten. I et leserbrev i Agderposten mandag skriver han:

"Ekteskapet stammer jo fra førstatlig tid, det var noe brudeparet, slektene, bygda og religionen hadde hånd om. Det hører grunnleggende sett hjemme i sivil sektor. Egentlig er det en anakronisme, og prinsipielt tvilsomt, at sekulær offentlig myndighet skal drive med vigsel. (...) Skal staten ha rollen som den instans som konstituerer ekteskapet? Det er å dra statens rolle for langt inn i menneskenes livsrom. Den er langt nok inne som den er".