Spiret er en nøyaktig kopi, bare ni tideler mindre, av det som sto på kirken som sto på Torvet fra 1738 til 1880. Foto: Lars Hollerud
Sigbjørn Neteland (t.v.) har laget spiret og Erik Tønnesen (t.h.) har laget kuppelen. Formann Kjell Iglebæk er mer enn fornøyd. Foto: Lars Hollerud
Arkitekt Magne Enggrav (t.h.) har alltid drømt om å tegne en kirke. Nå har han gjort det, etter å ha pugget tilgjengelige bilder. Foto: Lars Hollerud
Selv kirkevinduene er kunstferdige. Foto: Lars Hollerud
Jan Mydland er glad han har godt verktøy til alle kirketaksteinene. Foto: Lars Hollerud
Arbeidstegningen av spiret, tårnet og kuppelen er stiftet til døra. Foto: Lars Hollerud
Arbeidsmodell av klokka til tårnet. Foto: Lars Hollerud

Det er Kristiansands minibyggere som er i gang med sitt hittil største prosjekt, en kopi av domkirken som brant natt til 18. oktober 1880. I størrelse én til ti begynner den å ta form, basert på tegningene minibyggernes arkitekt Magne Enggrav har laget etter å ha studert gamle bilder.

Arkitekt Magne Enggrav (t.h.) har alltid drømt om å tegne en kirke. Nå har han gjort det, etter å ha pugget tilgjengelige bilder. Foto: Lars Hollerud

— Kanskje blir vi ferdige til jul. Jula i 2016, altså, sier Kjell Iglebæk, formannen for de fingernemme pensjonistene.

De fleste av dem tar seg tid til både ferier og lange kaffepauser.

Det gjør angivelig ikke Jan Mydland.

Jan Mydland er glad han har godt verktøy til alle kirketaksteinene. Foto: Lars Hollerud

For hans ansvar er kirkens taksteiner.

Uendelig

Og de er det mange av.

— Tusener på tusener, sier Mydland, som ikke har orket å finregne på antallet.

Sigbjørn Neteland heter han som har gjengitt spiret til minste detalj. Til og med løva som deiset i bakken for 135 år siden er formet som den var.

Spiret er en nøyaktig kopi, bare ni tideler mindre, av det som sto på kirken som sto på Torvet fra 1738 til 1880. Foto: Lars Hollerud

Spiret hviler på en kuppel som Erik Tønnesen kan takkes for.

Sigbjørn Neteland (t.v.) har laget spiret og Erik Tønnesen (t.h.) har laget kuppelen. Formann Kjell Iglebæk er mer enn fornøyd. Foto: Lars Hollerud

Domkirkekopien skal, som den gamle domkirkeoriginalen, smykkes med minst 30 vinduer i til dels ulike størrelser og fasonger.

Om noen av dem også får glassmalerier, vites foreløpig ikke.

Selv kirkevinduene er kunstferdige. Foto: Lars Hollerud

Egen inngang til kongen var det også, i kirken som ble innviet av biskop Kærup første pinsedag i 1738. Men om Christian VI eller noen av hans arvinger noen gang var innom kirken som brant 142 år senere, har ikke minibyggerne brakt på det rene, ikke annet enn at førstnevnte og hans dronning Sophie Magdalene til sammen donerte 9000 riksdaler til gudshuset.

Hvor da?

Et annet forhold som er gjenstand for grubling mens det bygges, er hvor den 5,5 meter lange, 4,5 meter brede og 4,4 meter høye kirken skal stå.

Normalt, når kirker skal reises, brukes lang tid i forveien til drøfting av tomt.

— Drømmen er å plassere den i Rådhuskvartalet. Etter min og muligens også enkelte andres mening, har de brannhistoriske tingene nå stått der lenge nok, synes Jan Mydland.

— Hva med å putte domkirken inn i domkirken?

Arbeidstegningen av spiret, tårnet og kuppelen er stiftet til døra. Foto: Lars Hollerud

— Vi har tenkt tanken. I så fall må det bli i sakristiet. En tredje mulighet er å sette den sammen med de andre minihusene våre på Vest-Agder-museet, sier Kjell Iglebæk.

I så fall må det store huset som huser alle de små husene utvides.

Kirkebyggerne har lest at både altertavle og kirkeur kom på plass to år etter innvielsen.

Klokke har de tenkt å lage.

Arbeidsmodell av klokka til tårnet. Foto: Lars Hollerud

Men alter ser det ut til at den nye, lille domkirken må klare seg uten.