MANDAL: — Selv om allemannsretten bygger på en lang tradisjon i Norge, er den under press hver eneste dag, både i strandsonen og på fjellet, sier Morten Ekeland og Svein Berntsen i Mandal SV.
De støtter moderpartiets forslag om å grunnlovsfeste allemannsretten for å gi vern mot raske og tilfeldige endringer av denne retten.
— Selv om allemannsretten er en sedvane gjennom generasjoner, uthules den. Nedbygging av natur, krav om betaling og forsøk på å gjerde folk ute fra områder som skal være åpne for alle er eksempler på trusler mot denne retten, sier Ekeland.
Bevisstgjøre
Han mener ved å få inn allemannsretten i Grunnloven, slik blant annet Sverige har gjort, vil det bevisstgjøre offentlig forvaltning.
— Vi har et godt eksempel her i Mandal. Det planlegges nye boliger ved utløpet av Mandalselva. Her er det godkjent overhengende balkonger over promenaden som går langs elva. Hva om det settes benker under? Hvem vil sitte der om beboerne over spiser middag på sin balkong? Det er en privatisering det offentlige bør være bevisste på, mener Ekeland.
Stengsler
Vi blir med de to til hytteområdet på Lande fire kilometer vest for Mandal sentrum. Etter få meter møter de første stengslene oss. Et "Privat – ingen gjennomgang"-skilt har noen spikret opp ved en vedstabel foran hytta si.
Ihenhold til friluftsloven skal det en særskilt hjemmel for å kunne gjøre noe slikt.— En turgåer skal ha stort mot for å trosse skiltet og konfrontere hytteeieren. Da går man heller en bue rundt og fortsetter sin tur, medgir Ekeland.
Stol på kolle
Litt lengre bort har noen satt en stol på en kolle like ved hytta. I tillegg er det en rad av stein bortover.
— En stol og et steingjerde er nok til at mange ikke vil gå her, sier Berntsen.Fædrelandsvennen ringer eieren av hytta som er nærmest. Han vil ikke ha navnet i avisa, men benekter at stolen er ment som en psykisk stengsel.
— Stolen er ofte i bruk, sier han.
Samtidig mener han at ingen har rett til å gå gjennom hans eiendom, noe folk flest respekterer.
Støtter forslaget
Norsk Friluftsliv er en fellesorganisasjon for 15 norske frivillige friluftslivsorganisasjoner med 760.000 medlemmer. Politiske rådgiver Siri Meland sier de er veldig glade for lovforslaget.
— Vi tenker kanskje ikke så mye over det til daglig, men allemannsretten er ingen selvfølge. Den blir truet i alle former for utbyggingssaker som det offentlige behandler. Vi ser dessuten hvordan private grunneiere tar seg til rette, sier hun.
Hun mener at å få allemannsretten inn i Grunnloven vil sikre denne retten bedre.
— Det er en meget viktig symbolhandling. Ved at denne retten er i Grunnloven vil det influere på alle våre lover, sier Meland.
Ikke nok kompetanse
Hun mener mange kommuner ikke har nok kompetanse og vilje på å sikre allemannsretten.
— Det mener vi blant annet å se på de kommunene som forvalter snøscooterleder. Vi mener disse alt for ofte legges på en ødeleggende måte for de som ellers bruker marka, sier hun.
- Slett ikke nødvendig
Styreleder i Norges Hytteforbund, Trygve Jarholt, mener det er alt for sterkt å sikre allemannsretten i Grunnloven.
— Det er slett ikke nødvendig all den tid allemannsretten er så tydelig regulert i friluftsloven, mener han.
Han mener ved å ta i bruk Grunnloven, vil det være en lov nærmest umulig å få endret igjen.
— Vi mener at man i stedet bør la kommunene selv lage individuelle regler tilpasset det området de holder til i, sier Jarholt.
Han sier at de ofte opplever konflikter mellom eiere av fritidseiendommer og friluftsinteresser om bruken av utmark. - Det gjelder særlig i Øst- og Vestfold, sier han.