Foranledningen er mandagens åpne trening med Kristiansand Løpegruppe. Vi står i ring rundt løpetrener Finn. Han snakker. Et tilsynelatende hav av sportskledde sprekinger. Vi tre grønnkledde Sprekprosjektfolk står litt i bakgrunnen, halvsmilende, litt usikker på hva som skal skje. Så er løpingen i gang.

Sprek-deltaker Gro Hege Hansen

Før jeg kommer til selve lærepengen , er det behov for et lite sidespor. «Alle er best som seg selv». Dette synes jeg var en knakende god uttalelse da den kom fra fylkesordfører i Aust-Agder, Bjørgulv Sverdrup Lund. Det betyr noe sånt som at det er når vi kan være oss selv vi er på vårt aller beste. Anledningen var høringskonferansen for LIM-planen (Likestilling, Inkludering og Mangfold) den 19. juni i år. Regionalplan Agder 2020's mål om: Et Agder for alle, innebærer at innbyggerne får ta i bruk sine mer grunnleggende, individuelle-, menneskelige egenskaper og ressurser. Den som skal hjelpe andre til å prestere må ta dette på høyeste alvor. Den godeste Kierkegaard har sagt «At man når det i sannhet skal lykkes en at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremst må passe på å finne ham der han er, hvor han er, og begynne der.« La oss nå tenke oss at løpetrener Finn aldri har hørt om Kierkegaard eller Regionplan Agder 2020. At han er mest opptatt av tilskrevne (og uviktige) roller som for eksempel kjønn, etnisitet, hudfarge og seksuell legning når han gir treningstips. Da ville jeg sannsynligvis fått ett løpeopplegg basert på Finns førforestillinger om hva en heterofil, middelaldrende kvinne, ansatt i offentlig sektor med preferanser for hagerosetypen Pink Ferry, trenger. Og hvor ville det bragt meg? Sannsynligvis ikke gjennom halvmaraton i Sommerløpet den 9.8.

Finn kan tingene sine! Han sekunderer, måler puls og tar blodprøver for å vite nøyaktig hvor vi befinner oss formmessig. Fysioterapeuten Christina observerer løpestil og eventuelle utfordringer med bein og rygg blir kartlagt. Det samme gjelder for kosthold. I fire dager registrerer ernæringsspesialist Monica alt som går inn i gapet. Resultatet blir til mitt eget løpeprogram, spesifikke råd for styrketrening og restitusjon, og mine personlige kostholdsråd. For første gang i mitt liv har jeg fått sko som er helt tilpasset mitt løpesett og behov. To par! Ah, måtte alle innbyggerne på Agder få samme livssjanser til å skaffe seg gode levekår som de jeg har fått gjennom Sprekprosjektet. Så tilbake til lærepengen og mandagens løpetreningen. Alt er lagt til rette. Pulsklokke, med beskjed om aldri å overstige 180. Jeg løper, det føles kjempefint, lar meg drive med av sprekingene i Kristiansand Løpeklubb — i 10 minutter. Så piper pulsklokka, beina skriker og lungene uler STOPP. Den som ikke har funnet meg, er meg selv. Jeg kjenner ikke mitt eget tempo, min egen rytme og mine egne grenser. Lar meg rive med av de sprekeste guttene og jentene i byen.

Det Finn visstnok snakket om i ringen innledningsvis, var at vi måtte ta det med ro i starten. Ikke kjøre for hardt på. Kjenne etter. Trodde jeg at han fylte tiden med tomt prat for å unngå pinlig taushet? Neida, han hadde et budskap. Det er nå vi skal begynne å lære, skaffe oss omsettbar kompetanse som fører til varig livsstilsendring. Finne oss selv der vi er, forstå hva som gjør oss godt, og hva som bryter ned. Takk for lærepengen Finn, selv om den gjorde veldig vondt i beina i flere dager. Nå gleder meg til å være best som meg selv i disse fire ukene som er igjen til Sommerløpet.