KRISTIANSAND: — Dersom pasienter med sepsis (blodforgiftning) og organsvikt ikke får riktig diagnose og behandling tidsnok, kan det føre til dødsfall. Statistisk er det mange som dør av blodforgiftning, sier fylkeslege Geir Stangeland hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder.

Bryter lover

I en fersk tilsynsrapport har fylkesmannen avdekket en rekke avvik som bryter med flere helselover ved Sørlandet sykehus. Det er akuttmottakene i Kristiansand og Arendal som er sjekket, og det er avdekket tre avvik som defineres som uforsvarlig behandling.

99 journaler til pasienter med mistanke om blodforgiftning er gjennomgått i det som er en del av et landsomfattende tilsyn.

— Daglig kommer det pasienter til akuttmottakene med mistanke om blodforgiftninger, sier Stangeland.

På landsbasis anslås det at rundt 6000 personer årlig rammes av blodforgiftning.

Svikt

Statens helsetilsyn har registrert mange saker - over hele Norge - hvor pasienter har vært i alvorlig fare på grunn av svikt i behandlingene ved akuttmottak. Det er årsaken til at tilsvarende tilsyn blir gjennomført i hele Norge i løpet av året.

Rapporten viser at ikke alle pasientene får forsvarlig hastegradsvurdering (triagering), legeundersøkelse etter hvor syk pasienten er, behandling, overvåking i akuttmottaket og at informasjon om hva slags behandling pasienten har fått i akuttmottaket blir sendt med til den neste avdelingen pasienten skal på.

Avgjørende

— I de tilfellene pasienten har sepsis er tid et avgjørende moment. Da må sykehuset ha strømlinjeformet behandlingslinje, sier Stangeland.

Ved akuttmottaket i Arendal opereres det med tidsfrister som bryter med både nasjonale og internasjonale retningslinjer. Fylkeslegen skriver at akuttmottaket i Arendal har en tendens til å vurdere pasienten som sykere enn i Kristiansand. Det kan føre til at pasienter som virkelig trenger rask behandling, ikke får det fordi det brukes tid på pasienter som ikke er i så akutt tilstand. Samtidig viser funnene at Kristiansand har en tendens til å vurdere pasienten som mindre syk. Og ved et par tilfeller fikk pasienter som var vurdert til ikke å være veldig syke, men som var det, for sen behandling.

Forskjellig

De to akuttmottakene er også organisert forskjellig, og bruker forskjellige prosedyrer for behandling av pasientene. Fylkeslegen ber sykehuset vurdere å få til en enhetlig organisering.

— Alle typer pasienter, unge som gamle, kan ha blodforgiftning. På de unge kan symptomene være nesten umerkelige, men de bør ha behandling raskt likevel, sier Stangeland.

Rapporten viser også at helsepersonellet alt for ofte lar være å dokumentere ting som faktisk blir gjort.

— Da kan ikke ledelsen ved sykehuset sjekke om retningslinjer og veiledere blir fulgt, og heller ikke rette opp i feil som begås, sier Stangeland.

Faste leger

Liknende tilsyn er gjennomført blant annet ved sykehuset i Skien. Der er det fast ansatte leger i akuttmottaket, som dermed blir spesialister på akuttmedisin. Sørlandet sykehus bruker derimot leger under utdanning og leger som jobber noen turnuser i akuttmottaket.

— Jeg tror det vil være klokt at det er faste leger og sykepleiere i akuttmottak, sier Stangeland, som mener dette er det nyttigste tilsynet han har vært med på de siste 15 årene fordi han mener det har vært svært grundig og konkret. Det gjør det lettere for sykehuset å lære av avvikene.

Alvorlige funn

Fagdirektør Per Engstrand ved Sørlandet sykehus. Foto: Steinar Vindsland

Fagdirektør Per Engstrand mener det er svært alvorlige funn tilsynsrapporten avdekker. — Vi hadde vel håpet at akuttmottakene våre skulle fungert bedre. Så dette tar vi på det dypeste alvor, sier Engstrand.

Han trekker særlig fram at de dreier seg om tre forhold som er uforsvarlige. Og sier at sykehuset allerede er i gang med å finne ut hva man kan iverksette av tiltak raskt, og hvilke tiltak som skal gjøres på lengre sikt. Innen 15. september må sykehuset komme med en redegjørelse til fylkeslegen som viser hvordan avvikene skal lukkes.

Engstrand sier at tilsynsrapporten også sier noe om hvordan akuttmottakene fungerer på andre områder enn mottak av pasienter med mistanke om blodforgiftning.

— Vi har de siste årene hatt mer tilstedeværelse av erfarne leger i akuttmottakene. Ennå er ikke dette tilstrekkelig. Rapportenhandler om den samlede kompetansen pasienten blir møtt med i første linjen. Denne skal vi styrke ytterligere slik at diagnose og behandling kommer raskere i gang. Om vi skal ha fast ansatte som i Telemark, har vi ikke tatt stilling til, sier Engstrand.