Se hvordan fabrikkområdet ser ut i dag — og hvordan det kan bli - i billedserien over
Venndølene hadde gått rett i jobb på papirfabrikken på Hunsøya i over hundre år, da det til slutt sa stopp - og Hunsfos Fabrikker stengte dørene for godt.
Men med den nye visjonen til gjengen bak Hunsfos Næringspark, som Fædrelandsvennen presenterte på onsdag, er det gamle fabrikkområdet på vei til å gi bygda et snev av storby.
Følg Fædrelandsvennen Vennesla på Facebook!
Inspirasjon
— Vi er inspirert av hva de har gjort med mange gamle bygg i Oslo, spesielt langs Akerselva. Her har man har skapt nytt liv, og blandet det gamle med det nye. Vi vil utvikle nytt, og samtidig beholde den gamle identiteten til fabrikken, sier Trygve Aas.
Han og fire av de andre seks investorene møter Fædrelandsvennen for å utdype hva Hunsøya nå er på vei til å bli med de store planene midt i vassdraget.Det snakkes om nye bedrifter, butikker, kafeer, trening, barnehage, bakeri og klatrevegg på Hunsfos-pipa. Og allerede er det over 300 arbeidsplasser på stedet, og et bryggeri på vei.
De ser også for seg er et treningssenter med basseng, lege, fysioterapeut og hele helseaspektet på plass.
— Fra før har vi innendørs fotballbane, og vi kan utvide med haller til for eksempel kampsport og squash, sier Inge Paulsen.
Agnar Espegren sier at området kan ta imot nesten hva det skulle være. Målet er flere arbeidsplasser enn i Hunsfos sine glansdager - i overkant av 1100. — Området er svært, og vi skal fylle med leietakere. Hvis NOV ønsker å se seg om, så er de velkomne, sier han, med tanke på konflikten rundt nytt tilholdssted i Kristiansand.
— Vi har flere aktører som banker på døra, nok til å dekke rundt 10- 15.000 m2, sier han, og fortsetter:- Vi håper å få inn nye virksomheter allerede til sommeren. Nå er verkstedbygget fylt med leietakere, så nå snur vi oss mot det store fabrikkbygget.
Og med all aktiviteten i de gamle fabrikklokalene er poenget at det etter hvert skal utvikle seg et nytt sentrum for næringsvirksomhet i Vennesla.
Da eierne presenterte planene for politikerne tirsdag, nevnte Agnar Espegren blant annet infrastruktur som noe de kan trenge hjelp til. Men de ønsker også at kommunale virksomheter kan flytte inn på Hunsøya etter hvert.
— Det er flott med økonomisk støtte, men viktigst er at de ser mulighetene til selv å etablere seg her nede en dag, sier Espegren.
— Vi legger ingen begrensinger. Vi trenger flere virksomheter, og er ute etter å skape et mangfold.
Helge Ulstein er opptatt av at planene vil trekke sterkere fokus nordover i regionen.— Her har vi jernbanespor rett inn på tomta, og vi er nærme Kjevik. Og mer enn nok av parkeringsplasser.
Potensial
Utviklingen på Hunsøya før og etter konkursen har vært grundig forsket på, og potensialet har vært klart lenge.
Se visjonen til Hunsfoss-gründerne
Førsteamanuensis ved Senter for nyskapning ved Høgskolen i Bergen, Jens Kristian Fosse, jobbet tidligere ved Agderforskning. I 2008 tok han sin doktorgrad på omstillingsprosessene på Hunsøya.Han mener grepene som nå blir tatt er riktige.
— Dette ble diskutert tidlig på 2000-tallet, og det var klart allerede da at man behøvde mer differensiert arbeidsliv, med kunnskapsbaserte bedrifter, og mer varierte bedrifter innen regnskap, konsulentvirksomhet, og lignende.
— Det som skjer nå ser spennende ut. En utvikling av et sentrum på Hunsøya vil skape nytt liv, og jeg tror det vil forsterke selvtilliten og identiteten til vennedølene, og gi dem noe å være stolte av.
<small> Fra Vennesla til Malaysia</small> Her er Hunsfos-maskinenes nye liv
I store byer ser man gamle havne— og industriområder bli gjort om til urbane sentre, som leder til tilflytting av nye mennesker med ny kompetanse. Blant annet er Oslo, langs Akerselva, et eksempel på det.- Hunsøya kan bety mye for tilflytting, og tiltrekke seg nye mennesker. Det blir et mer attraktivt sted å bo, og tiltrekker ny kompetanse og nye arbeidsplasser, sier Fosse.
Vendepunkt
I 2002 fikk Vennesla avslag på sin søknad om omstillingsmidler, som ville gitt kommunen betydelige statlig hjelp til å omskape seg i tiden etter nedleggelsen av bygdas hjørnesteinsbedrift.
Søknaden ble avslått fordi Vennesla hadde et større arbeidsmarked i Kristiansand-regionen å støtte seg på, og det kom aldri noen krise til Vennesla etter nedleggelsen. Men kommunen mottok én million kroner til et prosjekt, som blant annet ledet til en rapport utarbeidet av Agderforskning.
— Det var på denne tiden omstillingsdiskusjonen skjøt fart. Mange svartmalte situasjonen den gang, men utover på 2000-tallet vek man vekk fra det - og man startet å se ressursene som lå på Hunsøya, sier Fosse.
4000 på Hunsfosdagen
— Vennesla ligger sentralt i regionen, og kommunen ble definert inn det regionale arbeidsmarkedet. Nye Hunsøya er et uttrykk for at Vennesla har en forståelse av seg selv som en sentral del av regionen, og ikke en avkrok, sier han.- Når Vennesla moderniserer seg, så kan de i større grad bli en del av dette. Ikke alt må handle om infrastruktur langs kysten, sier han.
Han poengterer samtidig bygdas arbeiderkultur ikke må glemmes.
— Vennesla er fortsatt en industribygd, og det er fortsatt virksomheter i bygda som lever godt, med dyktige håndverkere med et godt rykte.
En av forfatterne bak Agderforskning-rapporten, UiA-professor ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon, Hans Christian Garmann Johnsen, sier at en viktig del av rapporten var å peke på muligheten som lå i Vennesla etter nedleggelsen av hjørnesteinsbedriften.
— Hunsøya er et ressursområde, det sa vi allerede da. Det er fantastisk unikt, og vår anbefaling var å betrakte dette som en stor ressurs.
— Umiddelbart ser dette fantastisk ut. Med vannspeilet og fossen, så er det store muligheter til å skape noe attraktivt. De tenker absolutt riktig rundt dette, sier han.
Stadige forespørsler om å leie
Vennesla kommune får stadig henvendelser fra virksomheter som trenger ledige lokaler. Ofte settes de over til Hunsfos Næringspark.
— Sist uke var det tre ulike bedrifter som jeg satte over til dem. Det er alt fra handel, produksjon til service. Så får eierne se om de har plass, og om de passer inn, sier Torgeir Haugaa, næringsrådgiver i Vennesla.
40.000 kvm fabrikklokaler skal utvikles
— Hva bidrar kommunen med konkret bortsett fra det?- Vi er i jevnlig kontakt med eierne, og diskuterer hva vi kan bidra med. Men de har vært veldig flinke til å få ting til uten offentlig bistand, sier han.
Selve området er satt av til næringsvirksomhet, men er ikke regulert. Plansjef Eivind Mauland sier at partene har en god dialog om når aktiviteten på området vil utløse et plankrav fra kommunen.
— Vi ønsker å legge til rette for næringsvirksomhet, men en reguleringsplan må snart på plass, sier han.
Jubler for planene
Den politiske ledelsen i Vennesla applauderer visjonen om et nytt sentrum i Vennesla.
Da de ledende politikerne i Vennesla tirsdag besøkte Hunsøya, viste samtlige stor begeistring for hva som er i emning. Det selv om ordfører Torhild Bransdal tidligere har vært skeptisk til at Tore Gustav Drivenes sitt kjøpesenterprosjekt på øya potensielt kan strupe dagens sentrum.
— Mye av det de kommer med er veldig spennende, uten at jeg oppfatter at det primært er detaljhandel som skal etableres. Dette er ikke kjøpesenter, men næring, opplevelser og helt andre virksomheter enn det som er i sentrum i dag.
Varaordfører Berit Kittelsen (Ap) er også begeistret.
— Vi er svært interessert i å utvikle dette som et viktig næringsområde. Lenge var det dystert. Hunsfos blødde jo sakte, og gikk gradvis nedover. Nedleggelsen ble ikke dramatisk for Vennesla, men vi ble tvunget til å omstille oss.
— Dette kan bli et sentrum med nye arbeidsplasser, og planene er spenstige og interessante. Det hadde vært moro om området kunne nå 1300 arbeidsplasser igjen slik det var på høyden, sier hun.