KRISTIANSAND: — Sentrale politikere i Stavanger har klart og tydelig uttalt at kravet fra Kommunenes Sentralforbund (KS) ikke er veien å gå, sa streikegeneral Arnulf Andersen, som appellerte til varaordfører Jørgen Kristiansen om tilsvarende melding fra Kristiansand.
Det fikk han ikke. I formannskapets møte var det ingen som tok til orde for at Kristiansand skulle gi en lignende uttalelse.
— Det er ikke naturlig å komme med en slik uttalelse under en pågående streik, sa Kristiansen til Fædrelandsvennen etter formannskapets møte.
Avklaring
Mandag sa Kristiansen til Fædrelandsvennen at han villle ha svar på hvordan KS kom fram til forhandlingsmandatet i lærerkonflikten, og at hans inntrykk var at KS var i utakt med medlemskommunene. Inntrykket har han fått gjennom media, blogger og i kontakt med andre kommuner.
Les også:
Så lenge kan lærerne streike
I formannskapet i dag bad varaordføreren om en presisering av hvilket mandat forhandlingsutvalget til KS har, og hvordan mandatet ble utformet.
— Så langt jeg vet, er det bare åtte prosent av landets kommunestyrer eller formannskap som har drøftet saken. Blant disse er ikke bystyret i Kristiansand. Man kan lure på side hvilket mandat KS egentlig har til ikke å imøtekomme lærerne, sa Kristiansen før formannskapets møte.
Prosessen
I formannskapet kom det fram at Kristiansand hadde hatt anledning til å gi sine innspill til forhandlingene med lærerne helt fram til 14. februar. Da sendte KS Agder sitt endelige innspill til KS sentralt. Her uttrykker de bekymring for konflikten som allerede da så ut til å ende i streik.
Kristiansen reagerer på at saken hverken var oppe i bystyre eller kommunestyre.
Bystyret har sendt fem folkevalgte representanter til møter i KS Agder, blant annet strategikonferansen som gav innspillene til KS sentralt. Blant de som ble sendt, er Mette Gundersen (Ap) og Arvid Grundekjøn (H). Mette Gundersen sa i formannskapets møte at de sikkert kunne ha informert formannskapet og bystyret bedre.
Men samtidig minnet hun om at det er tidkrevende å legge slike saker fram for de folkevalgte.
— Det er mellom 20 – 30 landsdekkende tarfiffavtaler og om kommunene skulle behandlet alle hver for seg, hadde de kanskje brukt for mye tid.
Forhandlingsmotpart
Overfor Fædrelandsvennen gjentok Arnulf Andersen kravet om at staten må tilbake som forhandlingsmotpart.
— Etter at KS overtok denne rollen i 2003, har det stort sett vært vanskelig. De fire siste oppgjørene har endt med konflikt. Med statens ved forhandlingsbordet, vil vi også være sikret likhet landet rundt. Dessuten er mandatet til KS heller tynt, etter som 92 prosent av kommunene ikke har uttalt seg, påpekte den lokale streikelederen.
Les også: