— På ordfører- og rådmannskonferansen i Lyngdal denne uken reagerte du på at folk ler når Vennesla blir nevnt i spørsmålet om kommunesammenslåing. Hvorfor blir det latter, tror du?
— Det er fordi vi har tillatt oss å være frittalende og stille kritiske spørsmål. Det er det ikke mange som gjør i denne prosessen. Man kan heller si det virker som et mesterskap der man kappes om å si hvor bra den reformen er.
- Men det er ikke helt uvanlig å høre at folk ler litt av Vennesla og venndøler ellers også? Hva kommer det av?
— Vitsing har vi opplevd i tiår etter tiår, det er jo en tradisjon for dette. Men det lever vi veldig godt med, for Vennesla har så mange og sterke kvaliteter i seg selv. Det sier mer om de som vitser enn om oss, og jeg gidder ikke bruke tid på å være fornærmet. På den positive siden kan vi jo si at de må være veldig opptatt av Vennesla, så de får bare holde på.
— «At biblioteket i Vennesla skulle bli verdenskjent, er det vel ingen som hadde trodd, og kanskje aller minst vi som er oppvokst i Kristiansand», sa kronprinsesse Mette-Marit - med en liten latter - da hun åpnet Aust-Agder kulturhistoriske senter onsdag?- Sånt er vi vant til, og det tas nok ikke positivt opp av alle. Men jeg trakk litt på smilebåndet, for det er jo fantastisk at kronprinsessen også er opptatt av Vennesla. Og så er jo faktisk ikke Kilden i Kristiansand, men biblioteket i Vennesla som er blitt verdenskjent, og jeg tror egentlig hun er imponert over biblioteket.
- Har Vennesla en sterkere identitet enn kommuner flest?
— Det er vanskelig å si, men identiteten og kjærligheten til lokalsamfunnet er i alle fall veldig sterk, og det går et klart språkskille mot kristiansandsdialekt ved Kvarsteinbroa. Det sier noe om identitet og stolthet når også ungdommen målbærer dette ved å si at de «ikke vil preke byensk».
- Har du selv en sterk Vennesla-identitet?
— Jeg er fra Hægeland, men ble inkorporert i Vennesla som åtteåring gjennom den forrige kommunereformen i 1964. Jeg er altså en hægedøl som bor i Vennesla kommune. Derfor sier jeg kake og bake , ikke kage og bage .
- Var den kommunesammenslåingen bra eller dårlig?
— Sårene er nok ikke helt grodd for alle ennå, og det er mange som ikke har glemt det. Men Hægeland hadde 800 innbyggere for 50 år siden, og det var nok flere fordeler enn ulemper for kommunen å bli slått sammen med Vennesla.
- Men det er en ulempe for Vennesla å bli slått sammen med andre?
— Det har jeg ikke sagt, for det vet vi ikke enda. Poenget med hele prosessen er å finne fordeler og ulemper. Jeg var KS-leder for Vest-Agder forrige gang sammenslåinger ble utredet, i 2005, og da ble konklusjonen at fordelene ikke var store nok. Nå får vi se hva som blir resultatet denne gangen.
- Vennesla virker veldig negativ til sammenslåing?
— Vi reagerte sterkt på møtet 6. november da Fylkesmannens representant kom til kommunestyret for å snakke om reformen, og hadde et ensidig budskap om at vi måtte passe på at Kristiansand ikke falt ned på rankingen over storbyene. Det er mange andre og mer nyanserte argumenter som må fram i denne debatten. Det sa jeg fra om, og på konferansen i Lyngdal holdt Fylkesmannens representant et godt innlegg av en helt annen karakter. Jeg har opplevd at det nytter å si fra!
- Er det mer problematisk for Vennesla enn andre kommuner å slå seg sammen med andre?
— Nei, men jeg har tillatt meg å stille spørsmål, og da opplever jeg at Fædrelandsvennen på lederplass mener jeg går med ryggen inn i fremtiden. Det er avisens fulle rett, men det krever energi og mot å si fra - og det gjør jeg gjerne. Jeg har ikke gått inn i politikken for å være snill jente, men for å få de beste resultatene.
- Hvilke krav må oppfylles før du sier ja til sammenslåing?
— Tjenestetilbudet må være godt, og nært brukerne, og lokaldemokratiet må bli ivaretatt. Statsråd Jan Tore Sanner kaller det en tjenestereform, og da er det tjenestene vi må vurdere.
- Du sitter selv i referansegruppen for ekspertgruppen som snart skal legge fram forslag til hvilke tjenester kommunene skal ha. Hvilke råd har du gitt?
— Det kan jeg ikke si, for det er ekspertgruppen som skal legge fram rapporten.
- Hvor går grensene i din idealkommune?
— Jeg har lovet meg selv dyrt og hellig å ikke tegne noe kart, og blir litt irritert over de som gjør det. Men jeg vil berømme ordfører Arvid Grundekjøn for måten han håndterer dette. Selv om han har sagt hva han mener, har han ikke sagt hva jeg skal mene, og han prøver å bygge de broer han kan. Men vi må også huske at Vennesla med sine 14.000 innbyggere nesten er er så stor som det ekspertvalget har satt om et minimum.
- Betyr det at du ser for deg at Vennesla kan fortsette alene?
— Det er et scenario, ja.
- Ser du noen fordeler ved å gå inn i Stor-Kristiansand?
— Ja, det kan være å få spisskompetanse på tjenester vi i dag kjøper. Det kan også gi positive ringvirkninger for samhandlingsreformen, og det kan bli en mer lettvint håndtering av areal- og transportplaner.
- Hvilke ulemper frykter du mest?
— At politikere byttes ut med byråkrater, og det blir byråkrati i stedet for demokrati uten folkevalgt kontroll. Mange mener også at det egentlig er en stor privatiseringsreform. Mitt poeng er at det vi får i andre enden må være noe som er bedre enn i dag.
- Betyr det noe for deg at Kristiansand blir en sterk storby?
— Ja, det er utrolig viktig for landsdelen å ha en kompetent by som drar noe av lasset. Samtidig vil jeg gjerne ha et kompetent regionalt nivå, og kan nesten ikke vente til fylkene blir slått sammen.
- Hvorfor det?
— Hvis vi har fylkeskommuner av en viss størrelse, kan vi ha mindre kommuner. Store regioner kan overta oppgaver fra staten, og jeg tror det kan stilles spørsmål ved om ikke kommunene har nok med de oppgavene de har i dag.
- Finnes det andre venndøler som er for reformen enn han Jan Tore Sanner traff på Andøya?
— Jada. Og jeg har truffet sinte folk som mener jeg er utrolig maktarrogant og bør komme meg vekk.
- Du er født i Hægeland, og inkorporert i Vennesla. Bor du snart i Kristiansand?
— Det kan hende - hvis det viser seg at fordelene ved en sammenslåing blir større enn ulempene. Jeg blir i så fall en hægedøl i Kristiansand. Poenget er ikke hva kommunen heter, men hvordan folk har det der de bor.