KRISTIANSAND: — Vi har funnet ut hvem som er dårlige til å sortere, hvor de bor og hvilket avfall de sorterer dårligst, forteller Erik Tvedten (13).
22 elever fra åttende klasse på Samfundets skole i Kristiansand har gjennomført en omfattende spørreundersøkelse på oppdrag fra Returkraft, bedriften på Dalane i Kristiansand som brenner avfall og skaper energi i form av fjernvarme og strøm.
Dårlig sortering
19. januar i år skrev Fædrelandsvennen om Avfall Sør sin sorteringsundersøkelse, der 20 tonn avfall fra 700 husstander på Sørlandet hadde blitt fysisk undersøkt. Resultatet viste blant annet at 48 prosent av matavfallet ble kastet i feil dunk. I den samme saken ble det opplyst at Returkraft ønsker minst mulig matavfall i sin forbrenningsovn, fordi mat brenner dårlig.
2489
I en måneds tid har elevene fra Samfundets skole spurt hele 2489 personer om sorteringsvanene deres, for å avdekke hvorfor innbyggerne i Agder er så dårlige til å sortere avfallet sitt.
— Vi startet med å gå rundt og spørre folk, men det fungerte dårlig. Så laget vi et spørreskjema ved hjelp av Google, og spredte dette via Facebook og mail. Da fikk vi etter hvert veldig mange svar. Det er tydelig at det er enklest å få svar når man bruker Facebook, sier Stine Dean (13).
Gigantisk regneark
Evert Dean, realfaglærer på Samfundets skole, forklarer at resultatene ble samlet i et gigantisk, digitalt regneark bestående av 300.000 celler, 2500 rader og 120 kolonner. Deretter ble det hentet ut konklusjoner.
— Gjennom undersøkelsen av de 2489 personene, har elevene blant annet funnet ut hvem som sorterer feil og hvorfor de sorterer feil, forteller han.
Resultatene viser at det er innbyggere i alderen mellom 16 og 34 år som sorterer mest feil. I tillegg er også hybelboere dårligere sorterere.
- Lite kunnskap
Ifølge undersøkelsen er årsaken til dårlige sorteringsvaner blant annet mangel på informasjon om søppelsortering, lite kunnskap om hva som skjer med restavfallet og lite kjennskap til viktigheten av sortering.
På tross av at mange er opptatt av miljø og synes søppelsortering er viktig, gidder de likevel ikke å være så nøye med sorteringen. Mange tror de er langt bedre til å sortere enn det de i virkeligheten er.
Elevene foreslår blant annet å benytte reklamefilmer og sosiale medier for å spre kunnskap om søppelsortering, og stiller spørsmål ved om man bør gi bøter til dem som sorterer dårlig og premiere dem som er gode.
Saken fortsetter under bildet.
Imponert
Heidi Bjørkehaugen Nilsen, bedriftspedagog på Returkraft, er imponert over gjennomføringen av undersøkelsen. Det var hun som utformet oppdraget til elevene.
— De har virkelig stått på og samlet inn nyttig informasjon. Tallmaterialet er detaljert og godt, med tanke på alder, bosted og type mennesker. Resultatene viser mangel på kunnskap om sortering blant folk flest - og at mange ikke gidder å sortere avfallet sitt. Jeg tror Avfall Sør kan bruke undersøkelsen til å gjøre innbyggerne flinkere til å sortere, sier Nilsen.
Skal skape mer samarbeid
Avfallsprosjektet er en del av et større arbeid for å skape mer samarbeid mellom skoler og bedrifter i Agder.
— Vi jobber for å forbedre samarbeidet mellom skoler og arbeidsliv. Hensikten er å gjøre matematikkundervisningen mer relevant for elevene, ved å bruke matematikk for å løse oppgaver hentet fra virkeligheten, forklarer Anne Vegusdal, førsteamanuensis ved UiA og fylkeskoordinator for Lektor2-ordningen, som er navnet på en nasjonal satsing som har som mål å øke interessen for realfag på ungdomsskoler og videregående skoler.
Hun forteller at 17 skoler i Agder og 30 bedrifter er med i satsingen.
Når det gjelder avfallsprosjektet til klassen fra Samfundets skole, er det involvert ni masterstudenter i matematikkdidaktikk fra UiA i prosjektet. Studentene driver forskning på matematikkundervisning knyttet til bedrifter. Samarbeidsprosjektet mellom skolen, UiA og Returkraft har fått 500.000 kroner i støtte fra Regionalt forskningsfond i Agder.
- Folk er slappe og gidder ikke sortere avfallet
Kaster skarpe skudd, øvelsesgranater og fenghetter i søpla