— Jeg har stor respekt for politikerne og den prosessen de skal ha i saken. Men da må premissene være i samsvar med virkeligheten. Det mener jeg at de ikke vet at de er, fastslår Sødal.
- Et kraftsentrum
I Fædrelandsvennen tirsdag refererer fylkesordfører Terje Damman (H) til svarene i undersøkelsen når han spør hvem som skal være elever på en ny videregående skole i kommunen, siden elevene fra Søgne sier de vil til byen.
— Det kan godt være at det er det de vil, men det vet ikke vi, og heller ikke Terje Damman, i alle fall ikke ut fra undersøkelsen, fremholder Sødal.
Det første skjemaet vi fikk tilsendt var så fullt av feil og muligheter for mistolkninger at vi sendte det i retur.
Mandag ble det klart at fylkesrådmannen ber politikerne si nei til å bygge ny videregående skole på Tangvall.
Tone Martha Sødal frykter politikerne fatter beslutningen om ny skolestruktur på feil grunnlag.
Les også:
- Søgne videregående skole bør legges ned
— De spørsmålene som ble stilt, var ut fra den nåværende strukturen. Da blir det helt feil å la den bli premissgivende. Jeg vil heller ikke sende barna våre til kuskolen. Men en ny videregående skole på Tangvall, i kombinasjon med ny ungdomsskole, er noe helt annet. Den vil bli et kraftsentrum, ikke bare i kommunen. Søgne har større geografisk nærhet til hele vestdelen av fylket enn Kristiansand har, fremholder Sødal.
- Uryddig prosess
Tim Hope, inntil i sommer leder av Kommunalt foreldreutvalg i Søgne og avtroppende leder av FAU (Foreldrerådet) på Tangvall skole, deler synet til Sødal.
Det er litt synd at det i en så viktig og alvorlig sak ikke blir satt av mer tid til diskusjon.
— Det første skjemaet vi fikk tilsendt var så fullt av feil og muligheter for mistolkninger at vi sendte det i retur og ba om endringer. Da vi fikk nytt skjema, var fristen for å svare altfor kort, opplyser Hope.
Spørreskjemaet ble sendt til politikere, næringsdrivende, rådgivere, elever og foreldrerepresentanter, både i Søgne og Songdalen, samt et utvalg ansatte ved Søgne videregående skole. Tangvall skole alene har ni klasser og bortimot 400 foreldre. Hope anslår at kun et fåtall av disse fikk svart. Opprinnelig var ikke barneskolene med, men det ble endret etter påtrykk fra FAU.
— At mange vil ut av Søgne etter ti år på skole i bygda, er sikkert riktig. Men ikke alle. Og i spørsmålene vi svarte på, var dagens skole referansen. Det gir ikke et representativt bilde av de mulighetene en ny videregående skole gir, mener Hope, som kaller prosessen uryddig.
— Det er litt synd at det i en så viktig og alvorlig sak ikke blir satt av mer tid til diskusjon, fastslår han.
- En hurtig sak
Det er Odd R. Jørgensen, tidligere skoledirektør i Kristiansand, som på oppdrag fra utdanningsavdelingen i fylkeskommunen har gjennomført den aktuelle undersøkelsen, og en rekke andre kartlegginger knyttet til utarbeidelsen av skolebruksplanen.
Dette var ikke en dyptgående, forskningsmessig undersøkelse.
— Hvor mange svar kom inn?
— Det kan jeg ikke si på sparket, men vi fikk mange svar fra politikerne, og noen og tretti fra næringslivet. Foreldre og elevråd svarte som grupper.
— Hvordan opplever du kritikken av undersøkelsen?
— Dette var ikke en dyptgående, forskningsmessig undersøkelse, men en hurtig sak for å registrere tankene i de to kommunene. Jeg hadde bare en måneds tid.
— Gir undersøkelsen et godt beslutningsgrunnlag for den videre prosessen?
— Det tror jeg, men jeg er ikke saksbehandler, og synes det er litt vanskelig å svare på det, sier Jørgensen.
- Må løfte debatten
Saksbehandler er Eva Bergh, seniorrådgiver ved Utdanningsavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune.
— Dette er en begrenset undersøkelse, og langt fra det eneste argumentet vi har for å si at elevgrunnlaget til en ny videregående skole i Søgne blir for lite, sier hun om den omstridte undersøkelsen gjengitt i skolestrukturplanen.
— Ikke alle er spurt, men det er en klar tendens til at elevene ønsker seg til byen etter ti år i Søgne, sier Bergh.
Hun kan heller ikke oppgi noe eksakt antall for hvor mange som har svart på undersøkelsen. - Det er mange grupper, men ikke så store utvalg i hver gruppe, sier hun.
Bergh mener debatten må løftes over validiteten av den ene undersøkelsen.
— Det viktigste spørsmålet er hvordan gi elever i Kristiansands-regionen den kvalitativt beste opplæringen, innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Det er hovedspørsmålet sett fra et skolefaglig ståsted, poengterer Bergh.