Eirik Dåstøl Langeland (30) er en av flere unge politikere som har blitt sykmeldt etter flere år med høyt engasjement og høye forventninger til seg selv.
— Jeg fikk en klump i magen hver gang jeg fikk en e-mail og hver gang jeg så at generalsekretæren i AUF ringte meg. Det ble fryktelig vanskelig å gjøre det jeg skulle, sier Langeland.
Han startet som ungdomspolitiker 15 år gammel i 1999. Våren 2008 var han fylkessekretær i AUF, studerte, satt i bystyret, helse- og sosialkomiteen, menighetsrådet i Lund Kirke og var engasjert i ungdomsarbeid og studentarbeid.
— Jeg klarte ikke å si nei, og tok bare på meg flere og flere verv. Det var hovedproblemet.
Til slutt klarte han ikke mer.
— I en periode på noen måneder gråt jeg hver dag. Jeg var fullstendig nedbrutt. Alt det jeg hadde tatt på meg, satt i bakhodet og jeg hadde konstant dårlig samvittighet for det jeg ikke fikk gjort.
Ambisjoner
KrFs Celina Hagen (23) fortalte mandagat hun var blitt sykmeldt fra politikken etter høyt arbeidspress og høye forventninger til seg selv.
Det samme opplevde Frp-politiker Lene Langemyr (34) fra Grimstad. I en periode fra 2009 var hun delvis sykmeldt fra lokalpolitikken da hun satt i Oslo bystyre, var byrådssekretær og hadde flere organisatoriske verv.— Jeg fikk aldri slappet skikkelig av. Når jeg la meg om kvelden, var det alltid noe som svirret rundt i hodet. Det var alltid noe jeg var på etterskudd med i det jeg ville engasjere meg i.
Hun forteller at hun sa for mye ja og tok på seg for mange verv.
— Jeg tror det er ekstra krevende som politiker, siden man i tillegg til mye jobb alltid er eksponert og alltid blir vurdert kritisk. Det er mange som harselerer med det å være politiker, men det er faktisk en knallhard jobb.
Ville bevise
Eirik Dåstøl Langeland mener det først og fremst var hans manglende evne til å si nei som var problemet. I tillegg til at han skulle bevise at han dugde.
— Jeg hadde høye ambisjoner og ville vise hvor flink jeg var. Man sammenligner seg med de som gjør det bra, som er mye i media og på talerstolen i bystyret.
Våren 2008 fikk han først en sykmelding på tre uker. Det var ikke nok. Senere tok han seg et friår og reiste jorda rundt.
— Jeg var jo heldig som hadde anledning til å reise bort, men det satt fryktelig langt inne. Jeg tenkte at ved å reise, beviste jeg på en måte at jeg ikke klarte å prestere. Helt fram til avreise, gikk jeg rundt og vurderte om jeg virkelig skulle dra.
Tilbake
I dag har Eirik Dåstøl Langeland full jobb i tillegg til at han sitter i byutviklingsstyret i Kristiansand og i bystyret.
- Jeg har vært ung og opptatt av å prestere
— I dag fungerer det fint. Min livsvisdom er at jeg må klare å si nei. I dag sier jeg nei til nye verv hvis jeg merker at jeg ikke har tid, sier Langeland.Lene Langemyr var tilbake for fullt i 2012, men engasjert i færre verv.
— Jeg har blitt flinkere å si nei, og flinkere til å ikke bry meg om all kritikk. Noe av det første du lærer deg som politiker er å ikke lese i kommentarfeltene i nettavisene.
Utbrent av egne forventninger
Høye forventninger til hva man skal prestere er en av de viktigste årsakene til at unge blir utbrent.
— Det er en økning i utbrenthet hos stadig yngre mennesker. Tidligere var det de godt voksne som ble utbrent, men det har forandret seg, sier Ulla Kjeldstad, partner i konsulentselskapet Headvisor.
Hun sier at unge som blir utbrent ofte er svært godt utdannet og at de gjerne er flinke på flere områder.
— De legger bare på med stadig nye oppgaver og engasjerer seg på stadig nye områder. I tillegg kommer sosiale medier slik at du er på nett hele tiden. Hodet får aldri fred. At unge politikere blir utbrent, kan jeg veldig godt forstå.
— Hvor kommer presset fra?
— I hovedsak kommer det fra dem selv. Når du er ung, er det heller ikke så lett å vite hvor grensen går. Selv om utbrenthet kan bli snudd til en viktig lærdom, er det mange som gjør seg en bitter erfaring.