SØGNE: — Mange ser på kunstbransjen som snobbete?
— For meg har det vært viktig å skape en balanse til snobberiet. Jeg synes det er storveis at kunstinteressen øker blant folk flest. Kunst har vært en stor berikelse i livet mitt, og det vil jeg gjerne dele. Kunsten skal være for alle.
— Det er en hjertesak for deg, dette?
— Jeg føler at jeg har klart å få alle salgs folk i alle aldre inn på BI-Z; ungdom, barn, eldre. Når jeg holder foredrag og får høre at "kunst er jo ikke så vanskelig", er jeg fornøyd.
— Du virker glad og fornøyd med det meste, du?
— Jeg synes jeg er heldig, at livet smiler til meg. Ikke hele tiden, selvsagt, sånn er det jo ikke. Men jeg gleder meg hver dag til å gå på jobb, og bor på verdens beste plass. Akkurat nå er lyset på sitt fineste, og jeg elsker å dra ut i båten vinterstid, når det ligger litt "snerk" på vannet. Da tar jeg på meg overlevelsesdrakten og dyrker melankolien litt.
— Ingen femtiårskrise i sikte?
— Ikke i det hele tatt. Det er fint å være voksen og forhåpentligvis litt mer reflektert.
— Jobben på BI-Z har også vært din utdannelse?
— Ja, jeg var jo veldig ung da jeg begynte. Det har vært 30 år med læring, uten å bli utlært. Gallerist Haaken sa en gang at når du har sett en million bilder, begynner du å forstå litt. Det er mange bilder å se, men jeg nærmer meg nå.
— Du kjenner mange kunstnere, og har skrevet bok om ditt møte med 11 av dem. Er det krevende å sosialisere dem?
— Det er en glede og en berikelse. De kunstnerne jeg kjenner er hardt arbeidende mennesker. At de finner inspirasjon i rødvinsflasken er bare en myte. Jeg beundrer alle som har mot og kraft til å velge kunsten som levevei.
— Hvordan feirer du?
— Først på reise sammen med barna og deres venner. Deretter blir det feiring i Oslo, hvor vi vandrer fra atelier til atelier og hygger oss. Jeg er så heldig å ha mange gode venner i miljøet.