— Vi hadde 1915 i fjor, og i år blir det nok over 2000 - fordelt på cirka 80 sorter, sier Ruth.
Hun er statistikkansvarlig og fører logg. Når frosten kommer, må alle knollene legges til tørk i isopor-esker i kjelleren. En himla jobb, særlig de årene hvor snøen kommer tidlig.
— Men verdt det. Eneste minus med vår hage er at vi må vente lenge på blomsterprakten. Helt til august. Men de første begynner i juni, sier Tormod.
HELE LIVET.Den pensjonerte rektoren på Hornnes videregående skole har elsket georginer fra han var liten gutt hjemme i Kvinesdal.
Når manien begynte, vet han ikke helt. Men det er jo lett å forstå hvorfor han ble grepet og hvorfor kona også ble smittet.
— Vakrere blomster finnes vel ikke. Og de fortsetter å blomstre helt til kuldegradene kommer. Nye kommer hele tiden, forteller Ruth.
Hvert år råtner noen arter, mens andre vokser til. Ruth og Tormod er stolte av at de får avlet fram egne sorter. En av dem er naturligvis døpt Ruth.
— De årene vi greier å få fram frø, er artige. Jeg vet ikke i år, blomstringen kom litt sent i gang, forteller Ruth.
TETT. På den 3,5 dekar store hustomten, er over 500 kvadratmeter beplantet med bare georginer, tett i tett, fordelt på flere parseller eller åkre. Blant annet har potetåkeren gått med til blomster. Noen av dem over to meter høye.
Oksefjells hage passer ikke for badminton og fotball, men du verden som den passer for den som vil gå rolig rundt og bare nyte.
Odd I.R. Uleberg