I de fleste vestlige land er et universitet en institusjon som gir høyere utdanning og som samtidig driver aktiv forskning. Et universitet må ha både faglig dybde og bredde, samt rett til å tildele akademiske grader på alle nivåer. I Norge vil det si bachelor-, master— og doktorgrad. Det særegne ved et universitet er at man fostrer to kulturer samtidig: Undervisnings- og forskningskulturene. De er vevd inn i hverandre slik at både studenter og faglig ansatte hele tiden er i en lærende situasjon. Et moderne universitet kan ha både korte og lange profesjonsutdanninger, så vel som rendyrkede disiplinstudier. Et universitet er også et knutepunkt i det store internasjonale nettet som utveksler kunnskap og utfordrer etablert kunnskap. Dette skjer gjennom forskning og forskningssamarbeid, konferanser og seminarer, og gjennom mobilitet blant lærere og studenter.Agder distriktshøgskole, som ble etablert i 1969, hadde fra starten et ønske om akademisk løft. Etter at ADH og de øvrige fem profesjonshøyskolene på Agder ble samlet til én institusjon i 1994, gikk man inn for systematisk å kombinere undervisning og forskning. Regional forankring og internasjonalt samarbeid ble også prioritert. Mange vil ta æren for at vi er blitt universitet, men det avgjørende har vært summen av all innsats som de faglig og administrativt ansatte har ytt i de tretten årene siden sammenslåingen.Universitetsambisjonen har også hatt bred regional oppbakking. Det har hele tiden vært politisk støtte fra fylker og kommuner, fra industri og næringsliv. Og man har vært heldig ved å ha sjenerøse, regionale fond. Når det gjelder infrastruktur for studenter og ansatte, er universitetet meget godt forspent. Gimlemoen er et fantastisk flott og tidsmessig anlegg. I Grimstad er grunnarbeidene i gang for et nytt og moderne anlegg. Studentvelferden er også godt ivaretatt; Studentsamskipnaden i Agder er dynamisk og driver bra.Det beste for Agder nå er at nykommeren Universitetet i Agder hevder seg godt nasjonalt og internasjonalt. Her spiller vurdering av egen fortreffelighet liten rolle. Det er gode skussmål fra andre som vil bygge universitetets renommé. Eieren av Agder-universitet er staten, det vil si fellesskapet representert ved storting og departement. Et universitet i Norge er gjennom lovverket gitt stor frihet - lære- og forskningsfrihet, og ikke minst meningsfrihet, og det skal samarbeide konstruktivt med samfunnet rundt seg. Det skal også kunne bidra med analyser og uavhengig kritikk. Men eieren stiller selvsagt krav. Det gjelder evnen til å tiltrekke seg studenter, «produksjon» av undervisningstjenester og kandidater, aktiv internasjonal innsats og ikke minst dokumenterbar forskningsinnsats. Hvis dette ikke oppfylles, får det økonomiske konsekvenser for driften. Regionen må derfor ha forståelse for at Universitetet i Agder i betydelig grad må prioritere innsats som bygger opp akademisk anerkjennelse, samtidig som institusjonen må ta hensyn til krav fellesskapet setter som eier.Universitetet i Agder er en stor arbeidsplass med over 750 fast tilsatte. Om lag 8000 studenter bruker brorparten av sine studielån her, flere har også deltids- og sommerjobb. Et grovt anslag tilsier en total, økonomisk effekt i størrelsesorden 1,5 milliarder kroner per år, uten å ta høyde for ringvirkningene.Universitetet gir mange yrkesutdanninger som regionen har bruk for: Lærere, førskolelærere, sykepleiere, sosionomer, økonomer, siviløkonomer, ingeniører og sivilingeniører. I tillegg uteksamineres fagpersoner innen data, samfunnsfag, språk, musikk og så videre. Det drives også en betydelig virksomhet innen etter- og videreutdanning.Universitetet har etter hvert kunnet tilby mange mastergradsstudier. Doktorgradsstudiene er imidlertid mest krevende å utvikle. Man har i dag fem doktorgradsområder:Nordisk språk- og litteraturvitenskap.Matematikkdidaktikk.Internasjonal organisasjon og ledelse.Ikt og mobile kommunikasjonssystemer.Religion, etikk og samfunn.Det neste vil bli utøvende rytmisk musikk, videre vil man satse på offentlig administrasjon, informasjonssystemer, mekatronikk, pedagogikk og helsefag.En bør være særlig oppmerksom på viktige næringsområder og industriklynger i Agder som rederivirksomhet, ikt, energi, metallurgi og produsentene av utstyr for maritim- og oljesektoren. Det finnes klynger langs sørlandskysten som er blant de ledende i verden. Disse avanserte miljøene er sterkt involvert i forskning og benytter forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt, men de legger også vekt på å ha et universitet med forskningskompetanse og relevante utdanninger i egen region.Mulighetene for samhandling innen sørlandsregionen er følgelig mange - ikke bare med næringslivet, men også med offentlig forvaltning og kultursektoren. Slik samhandling må imidlertid baseres på gjensidig respekt for hverandres egenart. Og det må være forståelse for nødvendige prioriteringer som ikke direkte kan vise til regional uttelling.Selv om det regionale forventningspresset er stort, må Agder-universitet først og fremst prioritere innsats som bygger akademisk anerkjennelse, og samtidig være i stand til å yte det fellesskapet setter som mål for institusjonen.Samfunnsoppdraget er å binde sammen undervisning og forskning. Deri ligger en viktig «nytte,» enten det beskrives som menneskelig dannelse eller som bidrag til samfunnets velferd. Helt sentralt står oppgaven med å utdanne selvstendig tenkende mennesker som er i stand til å tilegne seg ny kunnskap og fordomsfritt møte nye forhold og forestillinger. Å arbeide for å bli et anerkjent og sterkt universitet, er den største tjeneste Universitetet i Agder kan gjøre landsdelen.