BIRKENES: — Tralla bak kom ut forbi veien og dro med seg resten av bilen. Alt gikk i sakte film. Jeg rakk å tenke: Å nei, nå får jeg ikke levert lasta i dag. Så hang jeg der sammenkrøllet i løse lufta en stund mens bilen gikk rundt. Det var ganske spesielt. Jeg hadde fader ingen sjanse i det hele tatt. Måtte bare holde meg fast og håpe at det gikk bra. Da hengeren begynte å velte, prøvde jeg å dra den opp. Men da den kom til et punkt skjønte jeg at det aldri ville gå, forteller Anita Handeland til Fædrelandsvennen.
— Alt gikk i sakte film. Jeg hørte alle lydene, trærne som knakk, ting som ble knust. Og så gikk det en halv times tid før de fikk skåret meg ut gjennom frontruta, forteller hun.
Vogntogvelt ved Søre Herefoss
— Nå sitter jeg og ser på bildene av når jeg kravler ut av bilen. Alt som ligger strødd utover. Det ser helt uvirkelig ut, sier Handeland.
Trangt om plassen
— Jeg var på vei til Kristiansand for å losse 30 tonn mørtel og stålfiber. Alt sammen, bilen og lasta, veide vel rundt 50 tonn. Jeg kom på den smale sletta ved svingen, der jeg møtte en annen bil. Jeg stoppet opp og listet meg rundt den og svingen. Det var da tralla kom helt på kanten av veien og begynte å velte, jeg kunne se den i speilet.
— Den første som kom bort etter at bilen landet, var en lastebilsjåfør. Jeg var redd bilen skulle fortsette å bevege seg og ba ham se om bilen sto i ro. Da han fortalte at den ikke beveget seg mer, pustet jeg ut, forteller hun.
Mørbanket og sint
— Nå er jeg gul og blå over hele kroppen. Kraftig forslått, sa legen til meg. Men ellers er det bra, ingen brudd eller noe slikt. Da jeg kom ut av bilen og opp på veien igjen, var det ambulansefolk over alt som skulle ha meg vekk fra bilen og inn i ambulansen. Jeg skulle liksom ikke se på bilen min. Og da ble jeg sint, og sa ifra: Ikke rør meg! Jeg må jo få lov til å se hvordan det var gått med bilen, og få ta inn over meg alle inntrykkene, forteller hun.- Jeg satte meg på drivhjulet på bilen, tok en røyk, og så ned over tralla, og tenkte over mine hyss. Jeg har fartet fram og tilbake på mange stygge veier over hele Norge, og har hatt noen sånne aha-situasjoner. Men jeg har aldri vært i grøfta før. Jeg fikk hjelp opp en bakke på Haukelid en vinter. Men ikke mange sånne skumle opplevelser i de seks årene jeg har kjørt. Jeg har vært heldig. Men den flaksen gikk ut i dag. Selvtilliten og kroppen har fått seg en liten knekk.
— Men det er med biler som med hester: Når en har falt av som i dag, så må man bare komme seg opp i salen igjen med det samme og ri videre. Jeg skal på veien igjen. De blir ikke kvitt meg så fort, sier hun.
Gullet
Denne bilen har jeg kjørt i fire år. Jeg fikk den rett fra fabrikken rundt påska i 2008. Nå har den gått 651.000 kilometer. Den er gullet mitt, forteller Handeland og ler.— Det står Bitch på kufangeren, sier hun og humrer lurt.
— Og Midnight Qeen på solskjermen. Det er liksom meg det da, ler hun.
— Og så står det "Dolly" og "Scaniadronningå" i Vinduet, det er kallenavnet mitt, forteller hun.
— Jo, jeg er vel godt kjent i miljøet. Det er ikke så mange damer blant langtransport-sjåførene. Jeg kjenner rundt ti, blant alle de tusen mannfolkene som jobber i bransjen, sier hun.
— Så har det kommet enormt mange henvendelser og meldinger i dag. Det har vært mye omtanke og mange bekymringer, forteller hun.
Slutt
— Den har et tydelig kvinnelig preg, med rosa farger. Den er utrolig fin og blir lagt merke til. Den er jo huset mitt og arbeidsplassen min. Det er der jeg bor hele uka, forteller hun.- Jeg er redd bilen er ferdig nå, ettersom den har gått så langt og er så gammel. Jeg er redd den ikke kommer på veien igjen. Så da må jeg finne meg en ny jobb litt raskere enn jeg hadde tenkt. Jeg skulle kjøre den til den ble solgt, og så skulle jeg begynne i en annen langtransportjobb. Men nå må jeg begynne å tenke på ny jobb nå. Det ble mye på en gang dette, sier hun.
— Jo, i dag har jeg grått. Og ledd. Det har vært mye. I morgen må jeg bort å se på bilen - se han på hjula igjen, og ta inn over meg en gang til hvordan det hele ser ut og tenke over mine hyss en gang til. Jeg har vondt i føtter, hender og hode. Det er blåmerker over alt. Så tar jeg det med ro en dag. Og må finne en ny jobb. Det er vel alltids noen som vil ha ei dame bak rattet, selv om hun har ligget i grøfta, sier Handeland.
- Veien som sviktet
— Vi skar hull i ruta, tok ut glasset og hjalp henne ut av bilen. Bilen lå stabilt og greit, men vi så at hun var innesperret. Det var greiest å skjære løs en firkant i frontruta, sier utrykningsleder for Kristiansandsregionen brann og redning stasjon Birkenes, Kjell Andersen, til Fædrelandsvennen.
Klokken 11.31 ble det slått full alarm da den dramatiske meldingen kom inn til alarmsentralen for brann i Arendal.
Riksvei 41 er en av tre stamveier i Aust-Agder. Likevel er onsdagens ulykke sjelden. Utrykningsleder Andersen sier at det er første gangen på over 20 år i brannvesenet at han opplever en ulykke hvor trailer ligger med hjulene opp i lufta.
— Min vurdering er at sjåføren kom i helt grei fart og gjorde så godt hun kunne med å slippe en bil forbi. Men veien sviktet, sier Andersen.
Ifølge Lillesandsposten ble det gjennomført redningsarbeid utover ettermiddagen og kvelden.