KRISTIANSAND: — Dette er en dag med flere fasetter. Det er en dag vi minnes de som ble drept. Det er en dag for sorg. Samtidig er dette minnesmerket en påminnelse om dem som har gått bort. Det skal minne oss på at dette ikke må skje igjen, sier Trond Blattmann etter at minnestunden er ferdig.
Flesteparten av de fremmøtte har trukket vekk fra hjørnet av parken utenfor Kristiansand domkirke. Tilbake står pårørende og venner til to bysbarn som mistet livet i tragedien på Utøya.
— Dette stedet skal minne oss på likeverd, demokrati og menneskeverd. Det forteller oss at vi ikke skal leve et liv i stillhet, men et liv i kamp, sier Blattmann mens noen av de fremmøtte kommer bort og tar han i hånda.
Må sikre oss mot ekstremisme
Selve avdukingen åpnet med at Kristiansand strykekvartett spilte en versjon av "We shall overcome" som var arrangert spesielt til denne markeringen.
Deretter tok ordfører Arvid Grundekjøn ordet:
— Nå har det gått over ett år siden de tragiske terrorhandlingene. Gjerningsmannen er tatt og har fått sin dom. På en måte er det vanskelig å forstå at en slik fanatisme og ekstrem voldsutøvelse ble ansett for ikke å være sinnsykt motivert. Men det utfordrer oss til å engasjere oss enda sterkere i en aktiv og åpen samfunns- og verdidebatt, hvorved vi sikrer at ekstremisme og menneskefiendtlig tankegods ikke får grobunn, sa Grundekjøn.
Ord fra en ungdom
Midtveis i avdukingsseremonien gikk de pårørende fram en etter en og la ned roser ved sokkelen til minnesmerket. Mens de røde og hvite rosene lå foran minnesmerket entret Maiken Arnesen talerstolen.
— Dette er ord fra en ungdom til dere som står her i dag. Jeg er student, medlem i AUF og har en søster som var på Utøy. Jeg er så heldig at hun er her i dag. De vi minnes her i dag var engasjerte ungdommer. Nå er de våre forbilder, sa Arnesen.
Fin markering
Markeringen ble avrundet ved at Hilde Norbakken sang "Til ungdommen".
— Det var en fin markering, sa Per Sandø.
Han er stefar til Pamela Ardam som mistet livet på Utøya 22. juli.
Han hadde ikke noe mer å tilføye. Ord blir fort overflødige i en slik sammenheng.
De mange rosene ved sokkelen på minnesmerket, de varme klemmene som ble delt ut og de sorgtunge ansiktene fortalte egentlig alt.
Det var en markering med mange fasetter.