KRISTIANSAND: Den betente sjøbodhistorien fra Flekkerøy går mot en avsluttende fase. Nå ser det ut til at hundrevis av sjøboder vil bli godkjent til fritidsformål.

— Når vi teller opp etterpå, tror jeg svært mange vil ha fått godkjent at sjøbodene kan brukes som hytter ja, bekrefter byggesaksleder Bjørn Harald Andersen i Kristiansand kommune.

Verdien på sjøboer i vannkanten på Flekkerøy vil ventelig stige med flere hundre millioner kroner ettersom tillatelsene nå ruller ut fra plan- og bygningsetaten i Kristiansand kommune.

Disse blir godkjent

Tirsdag godkjente Bjørn Harald Andersen den aller første søknaden.

Mens innlagt vann, strøm og kloakk tidligere kunne anses som tegn på ulovlig hyttebruk av "sjibbuer" på Flekkerøy, er dette nå en forutsetning for å få godkjent sjøboden til hyttebruk.

Andersen er ikke overrasket over at ikke særlig flere enn et 30-talls har søkt foreløpig.

— Vi har forståelse for at folk med sjøboder etter 1995 venter med å søke, for deres godkjenning vil trolig avhenge av om eldre sjøboder i nabolaget blir godkjent, sier han.

Fram og tilbake

Hvor mange sjøboder det finnes innenfor området for Flekkerøyplanen er basert på anslag.

Eldre dokumenter anslår 216 hytteboder i 1995. I 2007 var tallet steget til rundt 429. Antallet bygget etterpå er uvisst.

35 av sjøbodene hadde per 2007 fått, eller lå an til å få godkjent bruk som fritidsbebyggelse. Så gikk det mange år før Miljøverndepartementet i 2011 innførte sitt skille – før og etter 1995. De eldste skulle greit få godkjent bruk til hytte, de nyere skulle vurderes svært strengt.

Departementet innførte et nytt begrep: Sjøbodene reguleres ikke til fritidsboliger, men får dispensasjon for "kombinert bruk" til fritidsformål. Følgen er at sjøboder har mindre vern for allmennhetens tilgang til området rundt bua.

I praksis liberaliserte MIljøverndepartementet muligheten for godkjenning atskillig. Det som nå skjer, er at Plan- og bygningsetaten tolker reglene slik at også de fleste som er bygget etter 1995 vil bli godkjent til hyttebruk.

Likebehandling

Byggesaksleder Bjørn Harald Andersen understreker at sakene ikke avklart, men er tydelig på sitt ståsted:

— Selv om departementet satt en grense før og etter 1995, gjelder det ikke-lovfestede prinsippet om likebehandling. Det vil være vanskelig å avslå sjøboder bygget etter 1995, hvis de ligger vegg i vegg eller i rekker med eldre sjøboder, som har fått godkjenning. Er bodene sammenlignbare skal de behandles likt, sier Andersen.

Det er likevel noen som kan vente seg avslag:

— Hvis de ligger i nytt område hvor det ikke var sjøboder før 1995, og alle godkjenninger uttrykkelig kaller dem sjøboder, ja, da blir det vanskelig for oss å godkjenne dem. Da har de få argumenter, sier Andersen.

- Forstår kommunens dilemma

Fylkesmannen har godkjent alle søknader om sjøboder som har blitt behandlet i denne runden.

— Vi har ikke hatt innsigelser på de 18 eller 19 sakene vi har hatt til uttalelse, sier koordinator Magnus Thomassen ved Fylkesmannens miljøvernavdeling i Vest-Agder.

Miljøverndepartementet ved tidligere statsråd Erik Solheim var tydelig på en restriktiv linje for sjøboder bygget etter 1995. For to uker siden sa nåværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell at han ville kalle inn Kristiansand kommune til samtale om Kristiansands behandling av sjøbodene, for å følge opp linjen.

Men selv om Fylkesmannen er statens forlengede arm, har Thomassen stor forståelse for Bjørn Harald Andersens vektlegging av likebehandling.

De har også møter diskutert saksbehandlingen, for å lage en felles forståelse.

— Det er ingen hemmelighet at vi har hatt flere møter med kommunen for å diskutere hvordan Flekkerøy-sakene skal behandles. Jeg ser dilemmaet mellom å beholde et strengt skille for sjøboder bygget før 1995, og likebehandlingsprinsippet, sier Thomassen.

Han vil likevel ikke si seg enig i Andersens antakelse om at svært mange boder etter 1995 vil bli godkjent til fritidsbruk.