SØGNE: — Som kontraktfestet til Leger U ten Grenser må jeg være forberedt på å dra nærmest hvor som helst på kort varsel. Greit nok. Det er uansett umulig å forberede seg fullt ut på hva som møter deg.
— Hva møtte deg?
— Jeg visste at Dakha er verdens mest forurensede hovedstad og har 20 millioner innbyggere, pluss eller minus fem millioner. Altså pluss/minus Norges befolkning. Men ingen kan forberede seg på lukter og virkelig liv i storbyslum. Mitt oppdrag var å trene opp lokale jordmødre, undervise og gi råd angående kvinnehelse. Området de to dagklinikkene ligger i, er så farlig at vi ikke kunne bo der, men måtte reise daglig inn og ut.
Kvinnehelse
— Skulle tro lokale jordmødre stadig har hendene fulle, i landet som regnes som verdens tettest befolkede?
— Nettopp. Derfor er veldig viktig at de har bred kunnskap. Ikke bare om graviditet og fødsel, men alt som har med kvinners helse å gjøre. Bakteppet her er et land der kvinner adlyder og ikke kan beslutte noe som helst på egen hånd.
— Dette holdt du altså på med i ni måneder?
— Det var tidsrammen jeg hadde sagt ja til.
— Sier du ja til å dra hvor som helst?
— Jeg måtte nok ha litt ekstra tid om spørsmålet gjaldt Afghanistan. Men ville nok endt opp med et ja, der også.
Tidlig beslutning
— Har du selv barn?
— Først må jeg møte mannen, for å si det sånn. Men jeg har fem tantebarn. Fire i Vennesla og ett i Oslo.
— Så sa du noe, før jeg hentet opp blokka, om at du tok en stor beslutning som småjente?
— Jeg var vel omtrent fem år, ja, da jeg tenkte at det måtte være stort å ta imot babyer. Det er stort. Sannheten er at jeg har verdens beste yrke.
— Hvor jobber du mens du venter på ny telefon fra Leger Uten Grenser?
— På Akershus universitetssykehus.
— Men du sier du er fra Søgne?
— Ja. Men jeg bor i Oslo.
— Noe mer?
— Jeg kom hjem fra Bangladesh i forrige uke. Nå må jeg ta tilbake det sosiale livet. Det betyr engasjement i Storsalen og Krik (Kristen idrettskontakt, red. anm.) i Oslo.
— Idrettsjente, altså?
— Noen må jo være motvekt.