MILLIONTABBE: Hytta er byggesett av typen Saltdalshytta, og tilsvarer størrelsen til den enkle hytta som ble revet. Inkludert 150.000 i erstatning for tapt innbo havner sluttregningen på rundt 1,2 millioner kroner, penger fra en kommunal pott som ellers skulle brukes til å sikre nye friområder. Foto: Vegard Damsgaard
- MOBBER PARKVESENET: Fagarbeider Geir Atle Steffensen (nærmest) og soneleder Øyvind Markussen fra ingeniørvesenet erkjenner vennlig mobbing av parkvesenet, som i fjor rev hytta på stedet ved en feil. Foto: Vegard Damsgaard
VEI OG VANN: Ingeniørvesenet måtte anlegge vei for å reise ny hytte. De har også sørget for at hytteeieren nå får innlagt vann. Foto: Vegard Damsgaard

KRISTIANSAND: Det var i fjor påske at parkvesenet gikk til verks, etter at rivingen var planlagt i fem års tid. En sjokkert hytteeier fant bare dørhåndtaket liggende igjen på strandeiendommen.

— Det er klart at eieren var oppbrakt, det sier seg selv, forteller juridisk konsulent Jon Holt i Kristiansand Eiendom til Fædrelandsvennen.

I likhet med parksjefen var han skråsikker på at hytta skulle rives – den sto på kommunal grunn og så overmoden ut. Innbo i form av møbler og dekketøy var imidlertid intakt da arbeidet ble iverksatt.

Jon Holt, juridisk konsulent i Kristiansand Eiendom. Foto: Reidar Kollstad

— Det ringte ingen bjeller. Folk etterlater de underligste ting i hytter vi river, forklarer Holt.

Men hytta skulle slett ikke jevnes med Hamresanden.

Avtale ble ikke arkivert

I forbindelse med Hånes-utbyggingen på 70-tallet innløste kommunen tomteområder og offentlige friområder, mens hytter langs sjøen ble fjernet. Med unntak av familien Gulbrandsens hytte fra 50-tallet, som skulle bestå.

Kommunen hadde verken tinglyst eller arkivert avtalen med grunneierne, som ordfører Einar Hansen signerte i 1973. Men hytteeieren hadde orden i papirene, og der står det svart på hvitt:

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

AVTALEN KOMMUNEN GLEMTE: Denne avtalen fra 1973, underskrevet av grunneiere og ordfører Einar Hansen, ble hytteeierens redning. Avtalen sier at hytta forblir selgers eiendom, mens kommunen overtar friområdet.

«Den hytte som står på den parsell som i kjøpekontrakten er benevnt «friareal Grovika I og II» omfattes ikke av taksten og inngår ikke i salget og forblir således selgers eiendom med rett til gangadkomst over den solgte parsell.»

Da kommunen innså fadesen, ble eieren tilbudt erstatningstomt i Randesund for at kyststien kunne passere på stedet. Men tilbudet falt på stengrunn, kommunen måtte pent bekoste ny hytte. Sluttregningen havner på rundt 1,2 millioner kommunale kroner, inkludert 150.000 i erstatning for innbo.

— Dette går av potten til sikring av friområder. Dermed går det ut over andre ting vi kunne gjort, det er en beklagelig side ved det, erkjenner Jon Holt.

- En dyr lærepenge?

— Dette viser verdien av eiendomsregistre og tinglysning. Jeg tror vi vil være veldig forsiktige neste gang riving er tema, svarer Holt.

- Må bare rydde opp

Politikerne er orientert og tolker det som et hendelig uhell, en engangsforeteelse.

— Dette er ting som ikke skal skje, men når det først har skjedd, må vi bare rydde opp. Den kostnaden må vi ta, det er ikke noe vi kan gjøre med det, uttaler varaordfører Jørgen Kristiansen (KrF).

- Var det i ettertid aktuelt å ekspropriere for å redde kyststien?

— Jeg har respekt for eiendomsretten, og anser ikke det området som viktig nok, svarer Kristiansen.

Parksjef Svein Ole Breland ønsker ikke å kommentere den pinlige affæren, men henviser til teknisk direktør som ikke var tilgjengelig tirsdag. De ansatte i parkvesenet har imidlertid fått høre det.

— Det har blitt litt intern humor på at parkvesenet river, så kommer vi og bygger opp, opplyser soneleder Øyvind Markussen fra ingeniørvesenet.

Heller ikke hytteeieren ønsker å kommentere saken, men har overfor kommunen uttrykt tilfredshet med utfallet. Til tross for at enkelte familieminner gikk tapt, sitter de igjen med «lottogevinst» i form av en topp moderne hytte.