OSLO: I Oslo har Frelsesarmeen hatt ulike tilbud til romfolk siden vinteren 2010 i tilknytning til kontaktsenteret Fyrlyset i Urtegata.
— For vår del startet dette arbeidet vinteren 2010. Det var veldig kaldt, og vi åpnet kafeen vår på de nettene da temperaturen krøp under 10 minusgrader. Det var et spørsmål om liv og helse, sier Benjamin Brekke-Nærstad, som er ansatt på Fyrlyset.
Fyrlyset ble åpnet også de to siste vintrene, når temperaturen ble for lav. Brekke-Nærstad peker på gulvet i lokalet.
— Det sover gjerne åtti mennesker her. Madrassene ligger tett. Da Frelsesarmeen ble bedre kjent med rom-folkets situasjon som tiggere i Oslo, ville organisasjonen bidra mer. Niculae Dumitru er selv fra Romania, og soldat i Frelsesarmeen.
— Vi så det var behov for en del hygieniske tiltak. Mulighet til å dusje, til å skifte klær, slike ting, sier Dumitru. Først åpnet Frelsesarmeen Fyrlyset for romfolk på lik linje med andre brukere. Men det skapte konflikter fordi stedets primære målgruppe, rusmisbrukerne, følte de ble skjøvet til siden.
Populært
Løsningen ble å skille gruppene. Nå er Fyrlyset åpent for rom-folk hver lørdag, og er da bemannet med 4-5 personer, inkludert Dumitru som snakker språket.
— De to siste lørdagene har vi hatt 150 og 250 personer her. Det blir fullt, det er et veldig populært tilbud, sier han.
- Hvilke behov er størst?
— Dusjene er veldig ettertraktet. Der blir det lange køer. Men klær er også svært viktig, sier Brekke-Nærstad.
- Tilbyr dere tøyvask?
— Nei. Vi kasserer de gamle slitte klærne og tilbyr nye brukte klær vi samler inn via Fretex. Vi har en del. Men sko er et problem. Det har vi for lite av. Fædrelandsvennen refererer fra diskusjonene i Kristiansand, der enkelte i den politiske diskusjonen om saken har advart om at etablering av en sanitærbrakke kan føre til at Kristiansand tiltrekker seg flere tiggere. Niculaj Dumitru rister på hodet. Benjamin Brekke-Nærstad, sier kontant:
— Nei.
Handler om verdighet
— Det er ingen som kommer til Norge for å gå på do. Men jeg kan likevel forstå enkelte politikeres frykt for at tilværelsen for tiggerne skal bli for komfortabel. Det er likevel viktig å holde fast ved en forståelse av hvorfor denne gruppen kommer hit. De kommer for å tjene penger, ikke for å gå på do. Frelsesarmeens representanter besøkte byen i Targu Jiu i fjor, en by sørvest i Romania hvor de fleste rumenske tiggerne i Kristiansand kommer fra, og også mange av dem som tigger på gata i Oslo.
— Det er få romfolk i Targu Jiu som har innlagt vann og elektrisitet der de bor. Slik sett representerer det ikke en veldig stor forandring å leve uten når de er her i Norge, sier han.
— Dette handler mest om verdighet, sier Brekke.
Kontroversielt
— Hvordan har arbeidet med romfolket påvirket organisasjonen deres?
— Vi lærer litt, og vi føler vi gjør noe riktig og viktig. Men vi ser jo at vi mister givere. Vi mister flere som ikke liker at vi gjør dette, enn vi vinner blant støttespillere som er glad for arbeidet, sier han.
- Hva tenker du om det?
— Dette ligner på situasjonen da vi engasjerte oss for rusmisbrukere for 30 år siden. Det var også kontroversielt i starten, men så har holdningene endret seg. Likevel må man ikke ha en illusjon om at problemene til romfolket kan løses i Norge. Problemene til denne folkegruppen må det jobbes langsiktig for å løse, og det må primært skje der de kommer fra.
Frelsesarmeen engasjerer seg nå i flere prosjekter for romfolket gjennom sin rumenske gren. Et av prosjektene blir i Targu Jiu.