KRISTIANSAND: — Vissheten om at Sveins kreft burde blitt oppdaget tidligere, og at utfallet da kanskje ville blitt et helt annet, den er fryktelig vond å bære for oss alle. Det har vært en enorm belastning i all sorgen, sier fotballprofilens kone, Nancy Mathisen.

Svein Mathisen hadde kreft allerede i 2009, men to radiologer ved Røntgensenteret overså det.

LES OGSÅ: Legene overså kreften hos Matta

— I mer eller mindre grad vil jeg nok tenke på dette resten av livet mitt: Tenk om legene hadde oppdaget det som CT-bildene viste allerede i 2009. Hadde pappa fortsatt vært her nå?

Sannheten

Jesper Mathisen har i likhet med sin mor jaget vekk den verste bitterheten. Det hjelper dem ikke videre i hverdagen å bære på fortvilelse og sinne. Men familien vil likevel at sannheten skal komme fram, at Røntgensenteret skal stilles til ansvar.

— Vi kan ikke bare lene oss tilbake og akseptere at så alvorlige feil blir begått ved Røntgensenteret. Skal de fortsette å undersøke pasienter, så må folk i byen kunne stole på at de faktisk gjør jobben sin, sier Nancy Mathisen.

Hun ønsker aldri å sette sine bein på Røntgensenteret igjen.

— Tilliten til helsevesenet er svekket, selvsagt er den det, men samtidig er vi fulle av lovord om behandlingen Svein fikk ved sykehuset. Men kanskje kan dette være en lærepenge for alle, at man ikke skal stole blindt på legene eller slå seg til ro, når man innerst inne kanskje mistenker at noe er fryktelig galt, sier Nancy.

Først da Svein Mathisen fredag 24. juni 2010 foretok en ny røntgenundersøkelse, denne gang ved Sørlandets sykehus – åtte måneder etter undersøkelsen ved Røntgensenteret – ble det slått full kreftalarm.

Noe var galt

Legene ved sykehuset undret seg umiddelbart over at den alvorlige diagnosen ikke hadde blitt stilt tidligere. Bildene som var blitt tatt av Røntgensenteret året før viste at noe var galt.

Familien reagerer også kraftig på måten de er blitt behandlet på av Røntgensenteret. Knappe to uker etter CT-tabben var avdekket, lå et brev i postkassen til familien Mathisen. Her beklager Røntgensenteret på det sterkeste at funnene ikke ble gjort. Røntgensenteret ønsker lykke til videre med behandlingen.

— Et brev i posten. Hva er det for slags behandling av mennesker? Skulle tro vi var pappfigurer. Hvor er det menneskelige aspektet? Hadde de kommet på døra, presentert seg som medmennesker og erkjent feilen, så hadde saken stilt seg annerledes, sier Jesper og legger til:

— Jeg tror pappa var fryktelig skuffet over måten Røntgensenteret oppførte seg på, men han var sterk og ville kun ha fokus på sin egen kamp, mens det ennå var håp, sier Jesper Mathisen.

Fikk innrømmelser

I november kommer boken ”Pappas siste kamp” som Svein begynte på og Jesper har fullført. Der er særlig ett kapittel viet Røntgensenterets feilvurdering. Jesper offentliggjør blant annet mailkorrespondanse ”Matta” hadde med både advokater og Norsk Pasientskadeerstatning.

Selv om Svein Mathisen de siste ukene var helt tappet for krefter, fremmet han selv en sak overfor Norsk Pasientskadeerstatning (Npe). Han jobbet med saken alene, men holdt familien informert fortløpende.

Før han døde fikk han innrømmelser fra radiologene, gjennom korrespondanse i forbindelse med tilsynssaken.

«Jeg kan bare på det sterkeste beklage at dette har skjedd», skriver den ene av radiologene ved Røntgensenteret i et brev til Helsetilsynet datert 22. november 2010. «Jeg er sterkt preget av denne saken og vil gjerne på nytt inderlig beklage det som har skjedd» heter det i et annet brev.

Ville hyle

En av radiologenes forklaringer på hvorfor det fatale kunne skje, får imidlertid familien Mathisen til å reagere kraftig. Radiologen skriver følgende om hvordan både han og kollegaen kunne overse noe som senere viste seg å være åpenbare tegn å på en kreftsvulst:

«Jeg har tenkt mye på ovennevnte hendelse og det eneste jeg kan si noe om er at når to leger overser røntgenfunn kan det bero på flere årsaker. Det kan være for mye uro av personalet der hvor legene sitter og beskriver bildene, til tider for få leger på jobb med det som følge for mye avbrytelser (telefoner, henvendelser fra personalet) mens man arbeider med beskrivelser av rtg.bilder», forklarer en av radiologene i sitt tilsvar til Helsetilsynet.

Nancy Mathisen rister oppgitt på hodet.

— Da jeg leste dette ville jeg bare hyle. Hva hjelper det oss at Røntgensenteret ikke evner å organisere hverdagen slik at de faktisk får gjort jobben sin på en god nok måte? Dette er fagpersonell som skal avdekke forhold som handler om liv eller død, da nytter det ikke skylde på telefonforstyrrelser.

Var sjanseløs

Jesper Mathisen er like oppgitt

— Vi vil aldri få svar på hva som hadde skjedd dersom sykdommen hadde blitt avdekket på et tidligere tidspunkt. Men radiologene ved Røntgensenteret fratok pappa muligheten til å leve. Han var sjanseløs da feilen åtte måneder senere ble oppdaget, sier Jesper Mathisen.

Selv om Svein Mathisen aldri rakk å se konklusjonen på sin egen tilsynssak, følte Matta at han hadde fått en bekreftelse på at Røntgensenteret hadde gjort en fatal feil. Han var skuffet, men mente det var viktig at saken ble brukt som eksempel, slik at rutinene ble skjerpet.

Svein Mathisen døde 27. januar 2011. ## Vurderer sivilt søksmål

— Dette er et eksempel på noen få og veldig følelsesladde saker. Når feil i helsevesenet medfører tap av liv, føler ofte den gjenlevende at noen har livet av ektefellen, sier advokat Johan F. Gjesdahl.

Han har lang erfaring med pasientskadesaker, og sier det heldigvis er sjelden han er borti saker som denne.

Sammen med Nancy og Jesper Mathisen vurderer han å gå til sivilt søksmål mot de to radiologene som overså kreften.

— Det vil eventuelt bli et krav om oppreisning, altså for tort og svie som mange kaller det, sier advokat Gjesdahl. For at oppreisningskrav skal vinne fram, må det godtgjøres at legene har opptrådt grovt uaktsomt.

Norsk pasientskadeerstatning har konkludert med at feilen legene begikk, gir grunnlag for forsørgertapserstatning. Det vil si at Nancy og barna under 19 år skal få en sum som skal sikre at de kan opprettholde den levestandard de er vant til, samt praktisk hjelp.

— Her er det få avgjørelser i domstolene å vise til, men erfaringen viser at det sjelden dreier seg om store summer som utbetales i oppreisningserstatning, sier Gjesdahl.