KRISTIANSAND: Thor Carsten Pedersen (63) har vært pensjonist i snart seks år, etter at han gikk av som sjef for Sentrum Politistasjon. Nå jobber han ved Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre.Bjørg Marie Stray Pedersen (63) ble pensjonist i fjor etter tretti år i Kristiansand kommune. De siste årene som kontorleder ved PP-tjenesten. — Jeg så for meg det gode liv med trening, barnebarn, lesing, reising og modellering i leire. Hvis noen hadde spurt meg om å reise til slummen i Manila for et år siden, ville svaret vært tvert nei, sier Bjørg.Da spørsmålet kom for fem uker siden, svarte de ja etter kort betenkningstid.Hun hadde trent, lest, lekt og modellert - og var klar for nye utfordringer.Han skal være direktør for Misjonsalliansen på Filippinene, med ansvar for 40 ansatte og mange hundre frivillige medarbeidere.- Telefonhenvendelsen kom som ei bombe. Vi hadde aldri sett for oss noe slikt. Og hvorfor skulle vi, nå som vi har det så godt, undret de to.De har ingen andre forbindelser til Manila og Filippinene enn tre fjernadoptivbarn mens deres egne barn var små. Misjonsalliansen har de aldri hatt kontakt med.Deres tre voksne barn, svigerbarn og seks barnebarn oppfordret dem til å dra, selv om de kommer til å savne barnevaktene sine. - Min første reaksjon var at vi kanskje var litt for gamle. Men Misjonsalliansen forsikret oss om at alder er en kvalitet i Asia, grått hår gir respekt og autoritet. Jeg blir et bindeledd mellom organisasjonen hjemme og operasjonene i Manila. Bjørg skal formidle informasjon hjem, skrive rapporter og ta seg av de mange besøkende.Misjonsalliansen opererer i femten slumområder i Manila. Opererer barnehage og skoler, sørger for helsestell og tannbehandling. Ti tusen barn er fjernadoptert fra Norge og mer enn sju hundre mødre jobber som frivillige feltarbeidere.- Målet er å finne fram til dem som tenger hjelpen mest. Derfor er den lokale forankringen viktig. Det samarbeides tett med lokale kirker og menigheter, sier Bjørg.- De fattige læres eksempelvis opp til å kjempe for sine egne rettigheter. Dette er noe mer og annet enn akutt nødhjelp. Det er langsiktig bistand, neste vår feirer Misjonsalliansen 30 års jubileum i Manila. Grunntanken er å drive diakonalt arbeid, å vise kristendom i praktiske gjerninger mer enn i forkynnelse. Jeg kan berolige folk med at jeg ikke skal bli predikant, flirer Thor Carsten.Hun har lang erfaring som veileder for stoffmisbrukeres pårørende og er styremedlem i Kristiansand KrF. Hun er født og oppvokst i Betania menighet i Kristiansand, han i statskirken. - Da må man innrette seg, så det ble Betania, sier Thor Carsten.
De leser bøker for harde livet, for å være best mulig rustet når de reiser ut i september. De vet at de skal bo i et trygt og beskyttet området i millionbyen Manila som herjes av både nød og kriminalitet. Begge har reist mye tidligere, de har hus i Spania og må avlyse årets siste tur. De har vært i Kina og Argentina - og med hjelpesendinger til Russland.- Noen sier at klima og kulturforskjeller kan bli en utfordring, men det tror jeg vi skal takle. Rent umiddelbart tror jeg det blir en større utfordring å unnvære barn og barnebarn, selv om de kommer på besøk. Og heldigvis får vi med oss det siste barnebarnet som er ventet i august, sier Bjørg.Thor Carsten tror nok at nøden og elendigheten kan bli påtrengende - særlig når de ikke kan gjøre noe med den.- Vi kan nok hjelpe noen, men slett ikke alle. Jeg gleder meg ikke til å si nei til mennesker som åpenbart trenger hjelp, og jeg er nokså sikker på at mine egne holdninger, prioriteringer, valg og verdier kommer til å bli stilt på prøve.- Tålmodigheten også?- Ja, jeg er blitt advart. Jeg er et nokså effektivt og målrettet menneske. Jeg liker å få ting unna, tålmodighet er ikke min sterkeste side. Men jeg forstår at ting tar tid i Manila, sier Thor Carsten.