Oslo Ved en rekke av disse skolene dreier det seg om regelrett brudd på lover og forskrifter som gjelder det fysiske skolemiljøet.
– Det står ikke så bra til. Kommunene svikter vedlikeholdet av skolebygninger, fastslo ekspedisjonssjef Therese Johnsen da hun presenterte Riksrevisjonens rapport onsdag.
Manglende vedlikehold
I rapporten pekes det på at kommunenes bygningsmasse, hvorav 40 prosent er skolebygninger, utgjør store økonomiske verdier for kommunene. Kommuneloven legger til grunn at disse verdiene utnyttes på en effektiv måte. Kommunene skal også sikre at skolebygningene tilfredsstiller kravene til det fysiske skolemiljøet. Her er opplæringsloven sentral.
Men i 58 prosent av tilfellene gir altså Riksrevisjonen karakteren «ikke tilfredsstillende».
Og det er først og fremst det løpende og forebyggende vedlikeholdet som svikter.
– Vedlikeholdet ligger langt under både et faglig anbefalt nivå, og det kommunene selv mener må til for å vedlikeholde skolebygningene på en god og forsvarlig måte, påpekte Johnsen.
Rundt to tredeler av kommunene i undersøkelsen oppgir at de har et dokumentert vedlikeholdsetterslep. En vanlig måte for kommunene å ta igjen forsømt vedlikehold er å gjennomføre vesentlige rehabiliteringer.
– Denne formen for eiendomsforvaltning er lite kostnadseffektiv, fastslås det i rapporten.
Mangelfull oppfølging
Undersøkelsen avdekker også svakheter i kommunenes styringssystemer når det gjelder forvaltning av skolebygninger. Cirka en firedel av kommunene har ikke foretatt en tilstandskartlegging av sine skolebygninger siden 2001. Det blir dessuten pekt på at statens oppfølging på området er mangelfull. Kommunal— og regionaldepartementet har i liten grad tilgang til systematisk informasjon om kommunal eiendomsforvaltning.
Johnsen understreket at bildet ikke er entydig negativt. Variasjonene mellom kommunene er store. Men det er ikke nødvendigvis de rikeste kommunene som er de «flinkeste i klassen».
– De kommunene som har planer og mål som henger sammen får det best til, sa Johnsen. (©NTB)