Oslo: Friskoler som forbereder søknad om sette i gang etter retningslinjer fra den forrige regjeringen, kan droppe skrivearbeidet fordi dokumentet ikke vil bli behandlet. Og departementet instruerte tirsdag Utdanningsdirektoratet om ikke å behandle de vel 100 søknadene om å opprette nye friskoler som er kommet inn.

Regjeringens frykter at en kraftig og det den kaller en ukontrollert vekst i friskolene, skal skade det offentlige skoleverket. Derfor varslet Djupedal tirsdag at han inntil videre vil fryse den nåværende friskoleloven og i stedet bruke storparten av ressursene på den offentlige skolen.

Et forslag til en ny og midlertidig bestemmelse om friskolene vil bli sendt på høring torsdag eller fredag denne uke med høringsfrist 31. januar 2006 slik at en odelstingsproposisjon kan legges fram i februar. Deretter legger departementet opp til en fullstendig gjennomgang av friskoleloven med sikte på å sende mer omfattende og permanente lovendringer på høring høsten 2006. – Blant annet må det utredes hvilke krav til formål og innhold som skal stilles, og hva som skal regnes som pedagogiske og religiøse alternativer, sier Djupedal.

En odelstingsproposisjon skal etter planen legges fram våren 2007 med forslag til mer omfattende og permanente endringer i friskoleloven.

Kunnskapsministeren redegjorde på en pressekonferanse tirsdag for bakgrunnen for at regjeringen fryser Bondevik-regjeringens friskolelov inntil en ny lov kan se dagens lys rundt sommerstid 2007. Per i dag er det vel 13.330 elever i grunnskolen tilknyttet friskolesystemet og 10.160 elever knyttet til friskolenes videregående trinn. Den foreslåtte lovendringen får ingen konsekvens for friskoler som allerede er startet.

– Jeg mener ikke at elevene ved slike skoler får et dårligere pedagogisk tilbud enn elever i den offentlige skole. Men i tråd med det vi sa i valgkampen og i tråd med Soria Moria-erklæringen vil vi heller styre storparten av ressursene inn mot den offentlige skole, sa Djupedal på pressekonferansen.

Dette betyr at 21.800 elevplasser i 45 grunnskoler og 75 videregående skoler innenfor friskolesystemet ikke vil bli godkjent av den sittende regjering. I så fall ville det, ifølge Djupedal, ha betydd en økning i antall elever i frittstående videregående skoler på vel 150 prosent og en økning i antall elever i frittgående grunnskole på 50 prosent.

Djupedal er ikke redd for eventuelle søksmål fra privatskoler som allerede har fått et departementalt ja fra den forrige regjeringen. Etter statsrådens mening har friskolene seg selv å takke hvis de har foretatt investeringer vel vitende om at det kunne gå mot en ny regjeringen der synet på friskolene er en annet enn i Bondevik-regjeringen.

Kunnskapsministeren mener også at regjeringen er på trygg juridisk grunn når den nå fryser loven i påvente av en ny lov som kan komme sommeren 2007. Både regjeringsadvokaten og lovavdelingen i Justisdepartementet er konsultert – også i forhold til grunnlovens paragraf 97 om lov om tilbakevirkende kraft.

De eneste friskolene regjeringen vil fristille i forhold til en ny lovtekst, er grendaskolene som ifølge Djupedal gjerne er opprettet av foreldregrupper i en bygd der den offentlige skolen er nedlagt på grunn av sviktende elevtall.