— De som klatrer oppover veggene i karet når de ankommer fiskemarkedet utenfor Paris er prima vare. De ender på en tallerken fruits de mer i Bretagne - dampet i hvitvin og urter, og i selskap med blåskjell, sandskjell, grønne krabber og masse annet snadder. Og et glass vin til!Per Bie Wikander lever seg helt inn i den franske gastronomien, der han lemper sekker i idylliske Ulvøysund. I sekkene er det strandsnegler, også er kjent under diverse navn inneholdende «ku».- Det er oldnordisk og betyr rund, opplyser marinbiologen.- Jeg leste en bok for noen år siden. Der stod det at blant annet Wales har eksportert strandsnegler til Frankrike i 200 år. Jeg sjekket saken, og fikk klar beskjed: «Behovet er umettelig». Problemet er bare tilgangen - hadde jeg hatt jevne, sikre leveranser, kunne jeg ha levert tre tonn i uka bare til den ene mottakeren jeg har etablert kontakt med til nå! sier entusiasten. Han har forgjeves prøvd å få lov til å bruke østeuropeere til innsamlingsarbeidet, men uten hell. Det er ikke sesongarbeid, som jordbærplukking. Men der akter ikke den gode Wikander å gi seg.- I tillegg er det en kjempe sommerjobb for ungdom. Jeg gir dem åtte kroner literen. På et godt sted kan man plukke 10 liter i timen. Kommer du tilbake til samme stedet noen få dager senere, er det like mange snegler der igjen! forteller han.Fagmannen driver oppdrettsforsøk også, på Tromøya.- De gyter fra jul til St. Hans. Da slipper hunnene ut porsjonskapsler med tre-fem egg, som først er larver i to-tre uker før de blir små snegler. Det gjelder bare å holde på dem, forteller han.- Og så kan de aldri bli giftige, slik som blåskjell. De ernærer seg på en helt annen måte. For en ressurs vi sitter på!