KRISTIANSAND: — Jeg vil ha slutt på å godkjenne kristne og kommersielle friskoler slik dagens regjering gjør, sier Torbjørn Urfjell.

Han mener godkjenningen av Kvås videregående skole undergraver det offentlige skoletilbudet.

— Dette får enorme konsekvenser den offentlige skolen både i Lyngdal der skolen skal ligge, og i Vest-Agder generelt, sier Urfjell.

Totalt er det godkjent 500 nye private elevplasser i videregående skole i Vest-Agder.

— For hver plass som opprettes privat, tappes den offentlige skolen for opp mot 100.000 kroner, sier Urfjell.

Det er også uheldig å ha to store private videregående skoler i Lyngdal, ifølge SV sin førstekandidat til Stortingsvalget i høst. Fra før holder Lyngdal kristne videregående skole (jordbruksskolen) til i kommunen.

— Man presser elevene over i sære privatskoler med spesielle krav til tro, holdninger og oppførsel, mener han.

For de rike

Peter Gitmark, leder for Vest-Agder Høyre, er totalt uenig med Urfjell.

— Hvis Urfjell og venstresiden fikk det som de ville, ville resultatet bli at bare de aller rikeste i Norge kunne gå på private skoler, sier Gitmark.

— Det som i virkeligheten skjer er at vi får en sunn konkurranse mellom privat og offentlig skole som vil gi et bredere og kvalitativt bedre tilbud til elevene over tid, sier han.

Stortingsrepresentant Gitmark, som også er førstekandidat til høsten, mener det er tullete av Urfjell å påstå at godkjenningen vil få katastrofale konsekvenser.

— Andelen friskoler i Norge er forsvinnende liten og den offentlige skolen er og vil alltid være bærebjelken i norsk skole.

Strengere krav

Når det gjelder det økonomiske perspektivet sier Gitmark at en offentlig skole, som mister en elev til en privat, likevel vil sitte igjen med 15 prosent av tilskuddet for eleven.

Gitmark opplyser dessuten om at ingen skoler kan ta ut utbytte om de går i overskudd og at det i den forstand ikke finnes kommersielle skoler.

— Og når det gjelder det Urfjell kaller religiøse skoler, har de faktisk strengere krav enn offentlige skoler til å ta inn alle elever, sier Gitmark.

Da Utdanningsdepartementet avslo søknaden fra Kvås var begrunnelsen at skolen ikke fylte lovens krav om åpenhet for alle elever, også de med spesielle behov. Likevel er det ingen endringer i klagen som departementet nå har tatt til følge.

Like betingelser

— Etter en klarering av hva vi mente med de ulike formuleringene har Utdanningsdepartementet likevel gitt grønt lys på de samme betingelsene, sier rektor Mats Alvheim ved Kvås videregående skole.

— En eller annen plass må dere ta søkerne fra. Ser du at deres godkjenning kan gå ut over det offentlige skoletilbudet?

— Det er klart at alle friskoler er i en konkurransesituasjon. Likevel er forskjellen på Kvås og de andre skolene som nylig er godkjent, at vi henter søkere fra hele landet. Derfor mener jeg at det ikke er vi som svekker offentlig skole vesentlig, mener Alvheim.

tor.h.mosdol@fedrelandsvennen.no