KRISTIANSAND: — Jeg synes dette høres veldig mye ut. Staten burde betalt alt til vei, og så slapp vi alle disse bompengene, sier Rune Gundersen fra Arendal.

Han betaler en tikrone i bommen på Setesdalsveien. Det de færreste bilistene vet er at nesten hver tredje tier som blir betalt inn til bommen går til å drive bompengeselskapet.

Det kostet 28,3 millioner kroner å drive Kristiansand Bompengeselskap AS i 2004. Bompengeselskapet hadde samme år en inntekt på 97,4 millioner. Med andre ord går nesten en tredel av inntektene til drift.

— Vi er klar over at det høres mye ut. Vi har lettet på hver stein i selskapet for å se hvor vi kan spare, sier Kjell Riseng, daglig leder i Kristiansand Bompengeselskap.

Stadig dyrere

Det er blitt dramatisk dyrere å drive Kristiansand Bompengeselskap AS de siste årene. I 1999 kostet det 11,8 millioner å drive Kristiansand Bompengeselskap AS. I 2004 hadde det altså steget til 28 millioner. Mesteparten går til å lønne de ansatte. Det er 33,3 årsverk i Kristiansand Bompengeselskap.

Kjell Riseng forklarer den sterke økningen med at det har kommet tre nye bommer siden den gang og at lønnsnivået har steget. Dessuten ble overgangen til Autopass dyrt. Både utsending av Autopass og overtid hos de ansatte i forbindelse med nytt system førte til ekstra store utgifter i 2004. — Det har blitt veldig greit for bilistene, men det har vært dyrt for oss, sier Riseng.

— Tar du en telefon til andre bomselskaper som har brukt det samme systemet, kan de bekrefte at det har vært veldig dyrt for dem også, sier Riseng.

Kutter stillinger

Bompengeselskapet satser på at det skal klare å redusere utgiftene i årene framover. Riseng anslår en reduksjon på tre-fire millioner kroner. Han regner med at Autopass-systemet etter hvert vil gi inntjening siden bompengedriften da blir mer automatisert. I tillegg vil bompengeselskapet kvitte seg med seks årsverk når det i løpet av høsten går over til ubemannede bomstasjoner.

— Da mener jeg vi er der vi skal være, sier styreleder Erik Nyhus.

Han synes ikke driftsutgiftene er uforsvarlig høye.

Riseng sier selskapet ikke har planer om å kutte andre årsverk.

— Det er noe som heter service også. For eksempel har vi ofte to ansatte i skranken som tar telefoner og som tar imot kunder. Vi kunne selvsagt ha redusert det til en, men da hadde vi risikert en halv time ventetid på telefonen.

— Desto dyrere det er å passere, desto bedre ser det ut for oss - på papiret. Hadde det vært dyrere i bommen, ville vi ha vært blant de selskapene som drev best, mener Kjell Riseng.