VENNESLA: — Nå kan vi ikke lenger bruke argumentet om at «alle de andre får lov», sier Jarl Remi Ekebakken i 9 F på Vennesla ungdomsskole.Elevene på skolen risikerer at de voksne vil få mer kontroll over hva de driver med på fritiden, og at de snart vet atskillig mer om hva «alle de andre» faktisk får lov til. I slutten av denne måneden inviterer politiet og kommunen alle som har barn i grunnskolen i Vennesla til møte. Målet er at alle foreldrene skal være med i såkalte foreldregrupper.- Foreldrene er de viktigste aktørene i oppveksten til barn og unge. Vi ønsker at de ikke bare skal ta ansvar for sine egne barn, men også andres barn, sier Hans Martin Skovly ved Vennesla og Iveland lensmannskontor. Mer kontroll
Gjennom foreldregruppene skal foreldrene samles for få mer innsikt i hva barna deres driver med og hvordan ungdomsmiljøet i Vennesla er. I gruppene kan de bli enige om alt fra leggetider til hvordan bursdager arrangeres. Dessuten skal de bli flinkere til å kontakte hverandre hvis de ser at andres barn gjør noe urovekkende.Akkurat det er de unges store skrekk.- Hvis noen blir oppdaget i å drikke eller røyke av andre voksne, blir de ofte livredde for at de skal ringe foreldrene deres, sier tenåringene fra 9 FMen ofte har de ikke noe å være redde for. Skovly forteller at politiet har spurt foreldre i Vennesla om de ville ha sagt fra til foreldrene hvis de så andres barn gjøre noe de ikke likte.- Det er mange som sier de ikke ville ha gjort det. Fordi de er usikre på hvordan de andre foreldrene vil reagere, sier Skovly.- Vi vil at foreldrene skal prate mer med hverandre. Erfaringene viser at det ofte er de foreldrene det angår som får vite om det sist, sier Skovly.Foreldregruppene skal organiseres på hvert klassetrinn, og de skal møtes mellom tre og seks ganger i året. Foreldrene skal begynne å møtes mens barna fortsatt er små.- Vi ønsker at de skal starte opp i første klasse. Slik at de blir vant med å snakke med hverandre, sier Skovly. Leggetid og bursdag
Noen foreldregrupper er allerede i gang i Vennesla. Jan Sigurd Jortveit har en sønn i sjuende klasse, og der har de diskutert når barna skal få lov å gå alene til sentrum.- Vi er skjønt enige om at det ikke er noe for våre poder. Skal de på kino i sentrum, så får vi heller kjøre dem ned og hente dem etterpå, sier Jortveit.I gruppa har de blitt enige om at hvis barna skal ha selskap og vil invitere mer enn halve klassen, skal de også be resten, slik at ingen føler seg utenfor. Og de er ikke redde for å ringe hvis de skulle se en annens sønn eller datter ta seg en blås.- Det har jeg selv gjort, sier Jortveit.På neste samling skal foreldregruppa få en foredragsholder som skal informere dem om internett.Foreldrene er ikke alltid enige om hvor grensene går. Men Jortveit synes det er verdifullt å få vite hvilke grenser andre foreldre setter.- Det er viktig å respektere at folk har forskjellige grenser, sier han. Blandet mottagelse
Elevene i 9 F sier at foreldrene tar kontakt med hverandre også i dag.- Mamma har sagt til meg at «Vennesla er lite, jeg får vite om det uansett», sier Jarl Remi Ekebakken.Dessuten synes de at foreldrene kontrollerer dem nok som det er.- Hvis jeg har lyst til å si noe til foreldrene mine, så sier jeg det. Det er ikke alle andre som skal si det, sier Erik Berntsen.- Men det er noe positivt med det også. Det er en sikkerhet for foreldrene. Kanskje de føler seg tryggere, sier Marianne Glastad.Møtet med foreldrene blir holdt i samfunnshuset i Vennesla 23. november.