- Når engasjerte du deg første gang i fagforeningsarbeid?
— Det var på begynnelsen av 80-tallet. Under storstreiken i 1986 var jeg plasstillitsvalgt på Vardåsen skole.
- Hvor mange streiker har du vært med på, og hvilken er den viktigste?
— Jeg har ledet fire streiker, og denne er klart den viktigste. Den går på hele profesjonens integritet, den spesielle arbeidssituasjonen lærerne har, og at vi ikke føler arbeidsgiver KS har tillit til at vi gjør jobben i det hele tatt.
- Hvordan er det å være streikegeneral?
— Det er mer enn full jobb og ganske slitsomt. Men fantastisk inspirerende.
- Hvor mye av jobben som streikeleder er bundet til kontoret?
— Jeg har 7,5 timers arbeidsdag i utgangspunktet så det blir litt overtid som ikke er betalt i sånne perioder, og jeg er på kontoret eller ute blant folk hele tiden. Så som heltids fagforeningsmenneske, har jeg mer fleksibel arbeidstid når ikke det er streik.
- Hva skiller denne streiken fra de andre du har ledet?
— Dette er for det første en ren lærerstreik. I de andre har det vært flere yrkesgrupper involvert. Det er også første gang streiken har strukket seg til høsten - og det er en helt ny erfaring. Det virker som den virker mer. I mai-juni er er folk mer fornøyd og tenker ferie fremfor arbeidskonflikt. Momentumet er sterkere, blant annet ved at foreldrene er mer på hugget og det er generelt mer engasjement.
- Hva forteller det om forholdet mellom Utdanningsforbundet og KS at de må møtes på hemmelig sted for å forhandle?
— Dette har skjedd før, det er ikke uvanlig. De ønsker ikke å bli forstyrret av media. Men det sier også litt om avstanden mellom krav og tilbud, og at forholdet partene i mellom har vært ganske kaldt. Men igjen er det naturlig siden vi har forskjellige interesser.
- Lærere skal være rollemodeller for elevene, hvilke signaler sender dere ut i disse dager?
— Ja, si det. Streik er en lovlig aksjonsform, så jeg håper elevene også lærer litt om demokrati og styring. Vi har vernet de minste elevene, og jeg ser viktigheten av det.
- I det private rammer streiken motparten direkte, mens lærerstreiken rammer elevene og foreldrene, altså tredjepart. Hva er ulempen med det vurdert ut fra et ønske om en mest mulig effektiv arbeidskonflikt?
— Det er riktig. Vi produserer ingenting, så bedriften taper ikke penger på streiken, tvert i mot sparer kommunen penger. Men jeg ser oppvekstdirektør Arild Rekve i Kristiansand sier han heller vil ha lærere på jobb enn penger i banken, og det tror jeg på.
- Kan det svekke partenes innsatsvilje for å komme til en løsning at ikke partene rammes?
— Nei, verken vi eller KS ønsker streik.
- Hvor mye svekket ble forhandlingsutvalget i Utdanningsforbundet av at uravstemmingen viste 73 prosent nei til resultatet?
— Forhandlingsutvalget feilberegnet nok reaksjonen til medlemmene, men det har aldri vært klarere svar eller større deltakelse i noen uravstemming. Så nå vet både forhandlingsutvalget og motparten hva medlemmene mener, og det har styrket forhandlingsutvalgets mandat i denne runden.
- Hvorfor ble det ikke gjort mer i ferien for å hindre opptrappingen av streiken?
— Det vet jeg ikke, rett og slett. Det kan hende partene har vært i kontakt. Vi lokalt vet lite av hva de gjør sentralt. Jeg antar at de hadde en god ferie, og så begynte de antakelig i slutten ferien.
- Hva tror du konsekvensene av en slik oppførsel ville blitt i det private næringsliv?
— At man tar ferie og ikke gjør noe for å forhindre streik?
- Ja.
— Det har jeg ikke noen tanker om. Det er et helt hypotetisk spørsmål. Det tror jeg aldri ville skjedd i det private. Vi er smertelig klar over at vi bruker av streikepenger og sparer kommunene for millioner av kroner i lønnsutgifter. men det er det kampmiddelet vi har. Men vi er åpne for nye forslag.
- Sykepleieren L. H. Holm skriver i et debattinnlegg i Fædrelandsvennen at hun har problemer med å sympatisere med lærerens arbeidstidskrav når de aldri behøver jobbe nattevakter, har fri i alle høytider og helger, og alltid får fri sammen med skole- og barnehagebarna. Dette er delt 264 ganger på Facebook og kommentert 127 ganger samme sted. På Fædrelandsvennens nettside er det kommet 148 kommentarer og innlegget er lest av 32.000 personer. Hva synes du om det?
— Jeg synes det er hyggelig at folk er interessert i dette. Sykepleierne har en helt annen arbeidssituasjon enn lærerne. De fleste som har utdannet seg som for eksempel sykepleiere, har visst hva de går til. Jeg misunner ikke turnusarbeidet til sykepleierne og andre, de er i en helt annen arbeidssituasjon. De er i døgnkontinuerlig drift, så det er vanskelig å sammenligne.
- Hvilken betydning har det hatt for vanlige folks mening om streiken at fleksibel arbeidstid ble det sentrale?
— Vi forsøker å fortelle at en lærerjobb ikke er kontorjobb. Som tillitsvalgt har jeg sittet på kontor i 10 år - og det er enorm forskjell. Jeg kan gå på do når jeg må.
- Hvordan skal lærerne kunne samarbeide og hjelpe hverandre dersom de sitter hver for seg hjemme og retter oppgaver?
— Samarbeid har de hatt før de går hjem og retter oppgaver.
- Hvilket element i streikegrunnlaget har vært vanskeligst å forklare for folk?
— Det er poenget med bunden arbeidstid. Vi har egentid og undervisningstid som er sammensatt. Vi skal ha tid med elevene og tid med kolleger og for- og etterarbeid. Det er ikke så lett for folk som jobber åtte til fire hver dag å sette seg inn i dette.
- Hvordan ville du forklart en tredjeklassing hva kravene bak streiken dreier seg om?
— Åiii. Da ville jeg tegnet. Jeg ville brukt timeplanen og forklart hva vi må gjøre før timen, hva vi må gjøre i timen og hva vi må gjøre etterpå.
- Hva gleder du deg mest til å gjøre når streiken er over?
— Da skal jeg på tur med Hurtigruta, jeg har ikke reist strekningen Tromsø- Kirkenes. Men jeg har ikke bestilt billettene ennå.