Tollboden, tegnet i 1827 av arkitekt Chr. H. Grosch, kan bli en perle i den fremtidige utviklingen ved konteinerhavna mener Erling Dokk Holm. Han har også markert seg som en sterk motstander av riving av Agder Teater. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland
Kvadratur-tenkingen kan overføres til konteinerhavna når den skal bygges ut med boliger og handel, mener Erling Dokk Holm. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Det mener samfunnsforsker Erling Dokk Holm som ser med forferdelse på byutviklingen i Kristiansand der Kvadraturen årelates og Sørlandsparken vokser, akkompagnert av boligfelt spredd over enorme avstander.

— Siden 1964 er det nesten ikke bygget bymessig, og så godt som all utvikling har skjedd utenfor sentrum, påpeker han - men gjør et unntak for utbyggingen rundt Tangen.

Tirsdag holdt han foredrag på Eiendomskonferansen 2014, dit han ble invitert etter at han i februar rettet flengende kritikk mot byens politikere i en kronikk i Dagens Næringsliv med tittelen «De tapte muligheters by».

På en byvandring med Fædrelandsvennen legger han ikke fingrene imellom når han kritiserer den voldsomme veksten som har fått skje over store arealer utenfor bykjernen:

Norges fineste

— Kvadraturen har Norges fineste byplan, og den fungerte utrolig bra i 300 år. Så sluttet man å lage kvadratur, og bygget i stedet boliger, handel og næringsvirksomhet fordelt over ulike områder dit folk må reise med bil. Kristiansand har spredd seg alt for mye, og den takler det ikke. Den er ikke stor nok, sier Dokk Holm.

Tollboden, tegnet i 1827 av arkitekt Chr. H. Grosch, kan bli en perle i den fremtidige utviklingen ved konteinerhavna mener Erling Dokk Holm. Han har også markert seg som en sterk motstander av riving av Agder Teater. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland
Kvadratur-tenkingen kan overføres til konteinerhavna når den skal bygges ut med boliger og handel, mener Erling Dokk Holm. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

— Det bor for få folk i sentrum, og den utviklingen startet da folk fikk privatbil. Bilen er et stimuli på linje med alkohol - den gir gleder, men også store problemer, understreker han.Han peker på at den enorme satsingen på veiutbygging østover styrer mye av utviklingen:

— Man har ikke tålt den veien. Den har hatt så stor kraft at den har blitt et planleggingselement. Det er gammeldags, det er ingen som driver med sånt lenger, sier han og sikter til Regionalplanen som varsler nye utbygginger langs veiene fram mot 2050. — Agderbyen? Hva er det for noe tull, fnyser han.

— Agderbyen er en vei og noen hendelser, ikke et sted folk kan bo.

Trenger styringsvisjon

— Kristiansand trenger et nytt ambisjonsnivå. Byen trenger en styringsvisjon som er mer enn summen av innspill fra interessegrupper. Hvis ikke er den by nummer seks eller sju om få år, sier han.

At Sørlandets hovedstad skal være beskjeden av frykt for å tråkke på mindre nabokommuner, mener han er en feil strategi:

— Det er en misforståelse i norsk politikk at det er en motsetning mellom by og land. Desto sterkere et regionsenter er, desto mer attraktivt blir det å bo i utkanten. Det ser vi nå i Finnmark, der folk fra Kjøllefjord heller flytter til Alta enn til Oslo. Det er vel bedre at Kristiansand blir interessant enn at folk flytter vekk, sier han.

Hvis ikke det skjer, frykter han konsekvensene:

— Byen mister konkurransekraft. Og Agder-fylkene sliter allerede med en litt spesiell utfordring knyttet til deltakelse i arbeidsmarkedet, sier han.

På Eiendomskonferansen poengterte han nødvendigheten av å konsentrere mange og varierte tilbud i selve byen dersom den i det hele tatt skal være attraktiv å bo her:

— Skoler, omsorgsboliger, kunnskapssentre, sykehjem - spørsmålet er hva som ikke skal inn i byen, sa han og pekte på at behovene til kvinner, barn og eldre i stor grad vil avgjøre utviklingen i fremtiden.

— Hvis ikke det er nok folk og funksjoner på samme areal, får dere det ikke til. Dere må vokse innenfor de urbane grensene dere har i dag, sa han, og viste til eksempler fra København som har bygget nye, konsentrerte boligfelt i byen basert på kvadraturprinsippet.

Sørlandssenteret

Erling Dokk Holm mener den enorme handelskonsentrasjonen rundt Sørlandssenteret er direkte skadelig for byutviklingen i Kristiansand.

— Folk må bo der de lever og handler, sier han til Fædrelandsvennen

— På Sørlandssenteret burde det ikke være butikker under 2000 kvadratmeter, og de burde ikke få lov til å selge klær og dagligvarer. Der ute bør det bare være handel med store volumer, sier han.

At man nå vil la National Oilwell med 1700 arbeidsplasser få innpass ved et boligområde 15 kilometer utenfor sentrum, synes han er fullstendig feilslått politikk:

— Man tror man tar hensyn til næringslivet hvis man tar hensyn til én næringslivsaktør, men det er helt feil, sier han og viser til Oslo som et vellykket eksempel på stram politikk:

— I Oslo har man ikke latt særinteressene diktere, men har selv lagt premisser for byutviklingen. Dersom man skulle tatt hensyn til summen av næringsinteresser, ville det blitt helt forferdelig, sier han.

Og legger til at det var akkurat dét det ble på Fornebu i Bærum, der Telenor fikk bygge et bygg som nå er altfor stort, og et knippe politikere stanset det som kunne blitt Norges fineste by med 40.000 mennesker.

UiA til byen?

Men hovedstaden er et eksempel til etterfølgelse:

— Oslo har vokst med 200.000 innbyggere på 30 år, og det har skjedd innenfor bygrensen. Det har blant annet skjedd ved å transformere gamle industriområder. Slik kan man også gjøre i Kristiansand, både i sentrum og ved å lage ordentlige bydelssentre, mener han.

I tillegg til Sørlandssenteret, mener Dokk Holm at lokaliseringen av Universitetet i Agder på Gimlemoen er med å tappe byen for krefter:

— Se hva de gjør i Kongsberg. Der flytter de nå høyskolen som ligger tre kilometer utenfor byen inn til sentrum. Det er fordi det er den byen i Norge med størst ingeniørtetthet, men man får ikke folk til å bo der. Kongsberg er med sine teknologibedrifter avhengig av kjempesmarte folk, og gjør nå et grep.

Han mener at UiA kan gjøre det samme, og sier det er viljen og visjonene det kommer an på.

Alternativt kan man urbanisere området mellom Gimle og Kvadraturen. Å legge det omstridte kontorbygget til National Oilwell i et slikt område, kunne også være en mulighet, og han mener det fortsatt er muligheter for fortetting:

— Man kan helt klart foreta fortetting uten at kvaliteter går tapt. Folk tror alltid at det man har er helt fantastisk, mens det man får blir forferdelig. Men Norge har noen av verdens beste arkitekter, så slik trenger det ikke være, mener han.

Lære av de beste

Jernbanetomta og konteinerhavna er store arealer som ligger klar for utbygging i fremtiden, og da bør en funksjonsblanding av handel og boliger var opplagt:

— Dere må lære av de beste ikke av de dårligste. Nedre Elvehavn i Trondheim er et eksempel, Bjørvika er et annet, mener han, og påpeker at Barcode-rekken med sine over 10.000 arbeidsplasser er Norges største miljøtiltak:

— Det har medført en enorm reduksjon i antall kjørte kilometer i byen og samtidig gjort det lettere å rekruttere de riktige folkene, sier Erling Dokk Holm.

Han mener Kristiansand har åpenbare muligheter for en ny utvikling.

— Som byplan er Kvadraturen en suksess. Hvorfor gjentar man det ikke, spør han.

Og på Eiendomskonferansen holdt han følgende sluttappell:

— Jeg er bekymret for Kristiansand. Jeg synes dere skal lage en ordenlig visjonær prosess - og dere må ta fatt i det nå. Toget har ikke gått, løpet er ikke kjørt - men det er på tide med samling i bånn!