Marte og Ingolf Stokkeland har skapt nytt liv i huset på Brennåsen i Kristiansand. Den hvite delen ble bygget i 1909, mens den røde delen ble ferdig for kort tid siden. Nå venter de på en låvebro som skal gi det endelige uttrykket, nemlig at tilbygget skal se ut som en låve. Foto: Tore André Baardsen
I huset som Marte og Ingolf Stokkeland bor i sammen med sin to år gamle sønn, Leo, var det tidligere både landhandel og postkontor. Foto: Tore André Baardsen

- Vi rev ned platene, og da kom den grønne panelveggen frem. Her ser man tydelige spor etter butikkhyllene som har hengt på veggen. Da vi oppdaget det, bestemte vi oss for å beholde veggen slik. Den er veldig tøff, og dessuten er det en morsom måte å ta vare på historien på, sier Marte Stokkeland.

- Det var en sånn gammeldags landhandel hvor man handlet over disk, det er mange av naboene i bygda som har minner fra huset vårt, sier Ingolf.

Bilene på E39 suser forbi hagen på Brennåsen i Kristiansand, men trærne tar av for den verste støyen. Vegg i vegg ligger den nedlagte mølla. Og i huset som Marte og Ingolf Stokkeland bor i sammen med sin to år gamle sønn, Leo, var det tidligere både landhandel og postkontor. En periode bodde også flere av arbeiderne på mølla i huset.

- Ja, vi tror det. Vi har i alle fall fått høre at de bodde i hvert sitt rom rundt omkring i huset her, forteller Marte.

Loppekupp og egenart

Vi sitter rundt kjøkkenbordet, et markspist loppekupp som er pusset ned etter alle kunstens regler, i alle fall med grovt sandpapir. Stolene er vaskeekte designklassikere, sammen utgjør de en kul kombinasjon. På bordet ligger rasjoneringskort og andre notater og papirer. En kuriositet i 2013, mens slettes ikke forbundet med gode minner for dem som opplevde det.

Marte og Ingolf Stokkeland har skapt nytt liv i huset fra 1909. Her er de i gangen, som tidligere var bygdas landhandel. På den grønnaktige panelveggen ser man tydelige spor etter butikkhyller som har hengt der. Foto: Tore André Baardsen

- Da vi rev ned veggene, fant vi ting fra krigen liggende inne i vegger og gulv, så det ble nok brukt som isolasjon, det er litt rart å tenke på, sier Ingolf Stokkeland.

Paret kjøpte huset fra 1909 i 2006. - Vi restaurerte først den ene delen av huset og bodde der i flere år. Planen var å restaurere den andre delen også, men da vi oppdaget hvilken dårlig forfatning den var i, måtte vi rive den og bygge nytt, sier paret.

Nå er huset blir en spennende og sjarmerende helhet, basert på autentiske løsninger og avansert teknologi. Ingolf har nemlig sørget for innebygde og usynlige løsninger på det meste som har med lyd og bilde å gjøre. Flere steder er høyttalerne montert inn i veggen og tapetsert over.

- Ja, det er mulig, sier han og avslører samtidig en annen interesse.

- Hehe, ja det er en del utstoppede fugler her. Jeg stopper ut litt dyr selv, men jeg har arvet en hel masse av min bestefar.

Godt team

Ingolf Stokkeland er, i tillegg til å være både «hussnekker» og god på kreative, visuelle og tekniske løsninger, fotolærer av yrke. Marte er utdannet interiørkonsulent. Det er hun som har tegnet det nye tilbygget. Utvendig er den nye delen malt rød og ligger i forlengelsen av den gamle, hvitmalte delen.

- Vi var redd for at det skulle bli en lang, hvit tarm. Nå venter vi faktisk på en låvebro, så tanken er at den nye delen skal se ut som en låve, sier Ingolf.

Innvendig er den opprinnelige landhandelen blitt en romslig gang, badet ligger der kjøkkenet var tidligere og stuen er blitt soverom. Foto: Tore André Baardsen/Fædrelandsvennen

Innvendig er den opprinnelige landhandelen blitt en romslig gang, badet ligger der kjøkkenet var tidligere og stuen er blitt soverom. Den nye delen består av en romslig stue, med engelsk peis og kjøkken i landlig stil.

- Vi ønsket et kjøkken som var litt engelsk i utrykket, men ønsket absolutt ikke noe shabby chic-uttrykk, så vi har gjort det røffere, med benkeplater laget av gulvbordene fra den delen av huset vi rev.

Både kjøkkenet og deler av stuen er tapetsert i spenstige mønstre. Trappen kjøpte de brukt på Finn.no.

Nytt liv til søppel

- Den kommer fra et hus som skulle rives, men var i mange deler da vi kjøpte den i Tynset, så vi måtte bygge den opp igjen her, forteller de.

Paret liker tanken på at forskjellige folk har gått opp og ned trappen i mangfoldige år, og forteller også at det ble mye rimeligere å kjøpe en brukt enn en ny. Trappen har de malt, undersiden har fått en gulgrønn farge som tas igjen i fargen på tapetet.

Gulvet var hvitmalt, men så oppdaget de disse flisene under. - Vi prøvde med vaskemidler, men det endte opp med at vi måtte pusse ned gulvet for hånd, sier Marte. Foto: Trond André Baardsen

Det meste i hjemmet har levd et liv før. Paret går stadig på loppemarked, de innreder med arvegods og ting fra auksjoner, og er flittige på Finn.no. Men balansen mellom skrot og skatter er hårfin. Marte og Ingolf forteller at de har bommet flere ganger, og måtte blant annet kvitte seg med en rød velursofa som likevel ikke ble så fin da den kom i hus. Men man lærer av sine feil, og nå blir det stadig færre feilkjøp.

- Vi liker det ekte og prøver å styre unna det som er mainstream, sier Marte.

- Dessuten er kanskje dette vårt lille opprør mot alt det hvite. Vi liker å skape noe nytt. Stilen er en salig miks, men litt eklektisk og barokkaktig. Og så liker vi godt retromøbler. På soverommet har vi forsøkt å skape litt hotellfølelse, sier Marte.

Hun er ikke opptatt av helheten i huset i tradisjonell forstand; at rommene skal henge sammen i stil og farger.

- Nei, når jeg innreder et rom, leter jeg heller etter hvilke stemninger og farger vi mangler, og forsøker å skape et nytt uttrykk i det nye rommet, slik at rommene utfyller hverandre mer enn at de nødvendigvis henger sammen. Da føler jeg det blir mer variasjon, og man kan bruke rommene litt etter humør og behov, forklarer Marte.

Kjøpetriks

Ekteparet har øyne for gamle skatter og ender ofte opp med å kjøpe det som ingen andre vil ha på loppemarkeder. Gjerne rett før det stenges. Ingolf røper også hvordan de får tak i litt ekstra når de kjøper brukt hos privatfolk.

Bordet er kjøpt på loppemarked og pusset ned. Lampen i taket har Ingolf laget. Foto: Trond André Baardsen

- Hvis vi har avtalt å kjøpe et møbel til 500 kroner, tar vi gjerne med 600 kroner, spesielt hvis det er litt inn i landet. Der er det mange som har mye rart og spennende. Så sier vi gjerne at vi ikke trenger vekslepenger hvis vi får med noe ekstra. Teakspeilet med lamper på sidene, som vi har i gangen, er et eksempel på en sånn ekstrating vi fikk kjøpe. En vinn-vinn-situasjon, mener Ingolf.

Men det hoper seg fort opp. Og det er jo måte på hvor mye man kan fylle huset med, selv om man er aldri så glad i brukte, gamle møbler.

Er det en dronning?

- Nå er vi kommet der at vi tenker litt som en kortstokk. Hvis vi for eksempel har en stol som er som en knekt, må det minst være en dronning, altså noe bedre, for at vi skal kjøpe den. Og så kan vi selge den gamle. Det er i alle fall planen. Vi har ikke solgt noe av det gamle ennå, men vi må nok det etter hvert som vi kommer over nye skatter, sier Marte Stokkeland.